Andreas Borch Sandsdalen

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andreas Borch Sandsdalen
Født7. okt. 1916[1]Rediger på Wikidata
Død12. okt. 1996[1]Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseSkribent, prest Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtUllern kirkegård[1]

Andreas Borch Sandsdalen (født 7. oktober 1916[2] i Larvik, død 12. oktober 1996)[3] var en norsk forfatter, lyriker, teolog, filmkritiker, filmkåsør og lektor. Foreldre var skipsfører Leif Sandsdalen og hustru Hanna Borch Sandsdalen[2] Hans barndomshjem var Øvre Fritzøegate 11 på Langestrand.

Helt fra gutteårene var Sandsdalen opptatt av filmer. Kristne mente at de hadde intet å gjøre på en kino. Det var fortapelsens vei. Sandsdalen vokste imidlertid opp i et frisinnet kristent hjem, og han fikk blant annet lov til å se filmer med cowboystjernen Tom Mix. Helt fra filmens barndom var flere skeptiske til filmens påvirkning, deriblant kristenfolket, særlig de med tett tilknytning til bedehusene. I filmens første år var det mye rart og spekulativt som ble vist. For flere, inkludert Sandsdalen, ble det fort klart at mage filmer hadde store kvaliteter, og at det var viktig å lære seg å vurdere filmer og tilegne seg kunnskap om filmens virkemidler.

Som kristen[rediger | rediger kilde]

Sandsdalen ble ansatt som reisesekretær[4] i Norsk søndagsskoleforbund i 1943.[5]

Han avla teologisk embetseksamen i 1942 og ble ordinært til prest i 1946.[4] På 1940-tallet var Sandsdalen redaksjonssekretær i Santalmisjonens blad, Santalen.[6] Han ble menighetsprest i Sagene.[4]

Sandsdalen holdt også mange morgenandakter på NRK radio.[7]

Som filmkritiker og filmpedagog[rediger | rediger kilde]

Sentrale personer i utviklingen av Kristen Filmtjeneste fra starten i 1947 var Ellef Kolberg, Sverre Thinn-Syversen (senere Tinnå), Sandsdalen, Victor Andersson, Dag Smemo og Øyvind Berge. Filmtjenestenes viktigste oppgave var å skaffe, ferdigstille og distribuere 16 mm-filmer og videoer til bruk i kristent arbeid innen menigheter og organisasjoner, i skoleverket og innen andre organisasjoner og foreninger.[8]

Under psevdonymet abs var han filmanmelder i Vårt Land.

Sandsdalen hadde fra Danmark brakt med seg idéeen til et eget kirkelig blad for vurdering av filmer. I slutten av 1950-årene ble det realisert. Det ble besluttet at Kristent Filmråd skulle stå for redaksjonen og forlaget Land og Kirke skulle påta seg det økonomiske ansvaret. Intensjonen til publikasjonen skulle være å gi veiledning i filmspørsmål og anmeldelser av filmer på det norske markedet. Sandsdalen og Sverre Tinnå ble redaktører for Kirke og Film. Første nummer utkom i januar 1957[9] (Av økonomiske grunner måtte bladet gå inn i 1960).

I Kristelig Familiebok i 1957 skrev han avsnittet Vi ser på filmen.[10]

I 1958 startet lektorene Andreas Borch Sandsdalen, Thorleif Stokke og Torleiv Hauge på Berles skole i Oslo en filmklubb utenfor skoletiden. Blant medlemmene fant man den senere kjente regissøren Ola Solum.

I 1960 var Sandsdalen styremedlem i Norsk Filmsamfunn.[11]

Det var gjort noen forsøk med filmkronikk på NRK radio i 1930-årene, men fra 1946 ble kronikken en fast og hyppigere post, først med Arne Skouen som kronikør i to år, deretter Sigurd Evensmo i fjorten år og fra 1962 blant annet Aud Thagaard og Sandsdalen.[12]

I 1966 ble hans bok Filmen - en makt i de unges verden utgitt.

Utviklingen av film som fagområde i skolen var i stor grad avhengig av enkelte entusiastiske mennesker med lidenskap for film som medium. De betydde meget for undervisning om film. Sandsdalen var én av de tidligste pionéerne.[13] Sandsdalen var ansatt som lektor og førsteamanuenis ved Oslo lærerskole fra 1967 til oppnådd aldersgrense i 1983.[4] Han førte filmen inn som et eget fag ved lærerskolen høsten 1967. Sandsdalen utarbeidet en plan basert på 40 forelesningstimer, fordelt over skoleåret. Planen inkluderte filmens historie, filmproduksjon, filmens virkemidler, filmpåvirkning, filmsensur, store filmskapere i «vår» tid, bølger og tendenser i filmene, filmen som kunstart, film og livssyn, filmvurdering, filmen i fjernsynet, film i undervisningen, filmklubbarbeid på skolen, skolekino, lærernes ansvar som veiledere. Årets avgangsklasser fikk tilbudet og 96 elever sa ja. Foruten forelesningene ble en rekke kvalitetsfilmer vist og vurdert, noen på skolen, andre på kino.[14]

Sandsdalen skrev også en instruktiv bok om film, Filmen en makt på godt og vondt (A/S Lærerstudentenes Forlag, 1969).[15][16] Foruten å undervise om film var han også opptatt av å lage filmer. Gjennom den påvirkningen som han hadde på andre filmpedagoger satte han sine spor i norsk filmpedagogikk. En rekke av de personene som senere ble ildsjeler innen feltet, var Sandsdalens elever.[13]

Fra høsten 1975 ble filmkunnskap kompetansegivende eksamensfag ved høyskolene i Norge.[17]

Sandsdalen uttalte dette til Vårt Land 25. august 1975:

«Norge er et u-land når det gjelder undervisning i forbindelse med massemedia»

Han forsøkte også å finne en definisjon på hva en god film var:

- gode er de filmer som holder mål teknisk, og som hva innhold angår, gleder, inspirerer og vekker til ettertanke - eller på en redelig måtte setter problemer under debatt

[18]

Sandsdalen var ansatt som timelærer ved Sagavoll folkehøgskole 1969-1973[19]

Som forfatter[rediger | rediger kilde]

  • Han utga diktsamlingene Mens verden synker (1939), Ingen tid å spille (1949), Kastevind (1955) og Livspoeng (1988).
  • Barnet - vårt ansvar og håp (Kantate ved søndagskolens hundreårsjubileum i Norge) kom i 1944.
  • Diktsamlingen Landet og livet : frihetsdikt og andre ble utgitt i 1945.
  • Det første nummeret av avisen Vårt land kom ut 31. august 1945. På tredjesiden sto det et hyldningsdikt av Sandsdalen.[20]
  • Han redigerte antologien Boken om mor, som kom i 1947.
  • Sandsdalen skrev kantate ved Risør kirkes 300-årsjubileum i 1947 til musikk av Sigurd Islandsmoen.
  • Han var bidragsyter i Nye spor : en antologi (1948). Hans bidrag var Spillet om livet (fra Landet og livet), Jul over Europa, Syndsforlatelse, Effektivitet samt Sjansen.
  • I 1948 kom også diktet En julenattsdrøm ut.
  • Sandsdalen anvendte psevdonymet Arne Sanne i boka Brysomt bifall med tegninger av Trygve M() Davidsen i 1955.[21]
  • På kong Haakon VIIs 85-årsdag 3. august 1957 hyllet Krigsropet ham med et dikt av Sandsdalen.[22]
  • Knattholmen o hoi! (guttebok) kom på trykk i 1960.
  • På kontoret til direktør Harald Thiis-Evensen ved Isola hang det et bilde av Fridtjof Nansen, et gulnet avisutklipp med Sandsdalens kortdikt Sjansen var festet på rammen.[23]
  • Sandsdalen skrev prolog til Kristelig Gymnasiums 50-årsjubileum i 1963.
  • Han har skrevet tekst til speidersangen «Over hele jorden bølger» (melodi: Philip Paul Bliss).
  • Sandsdalen skrev prolog til Santalmisjonens 100-årsjubileum: På et fjell i Galilea (1967).
  • Sandsdalen og Vilhelm Møller sto for boka Kristendomslære 9. skoleår (utgitt i 1970).
  • I boka Kristendommen : tekstsamling skrev han Etter en film (utgitt i 1973).
  • Han skrev teksten til Pinsekantate, kall oss på ny. Op. 38 (1976).
  • Diktet Bønn i januar ble trykt i Vårt Land 25. januar 1981.
  • Sandsdalen skrev teksten til den kristne sangen «Stjernen gir kurs» (Melodi: Sigurd Lunde - 1988).
  • Han oversatte følgende bøker av Rainer Haak: Sorgen, en ny begynnelse (1991), På alle dine veier (1991), Det lille ordet takk (1992), Håpet er en gave (1992) og Glede hver dag (1993).
  • Sandsdalen hadde idé og redaksjon for Hvis du fikk leve én dag av ditt liv om igjen? (1993).

Andreas-prisen[rediger | rediger kilde]

Andreas-prisen ble innstiftet i 1985 gjennom et samarbeid mellom avisen Vårt Land og en rekke kristelige organisasjoner med Kristen Filmtjeneste som bindeledd. Prisen ble oppkalt etter Sandsdalen.[24]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Andreas Borch Sandsdalen, (07.oktober 1916 - 12.oktober 1996).», besøkt 21. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Langestrand kirke 1899-1919, klokkerbok
  3. ^ Dødsfall i Norge
  4. ^ a b c d Lundes sang og salmeleksikon : bakgrunnen for sangskattene fra kirke og bedehus, Oslo 1997, s. 351
  5. ^ Hagen, Ingar: Barnet i norsk kristenliv: søndagsskolen i Norge gjennom 100 år, Oslo 1947, s. 153
  6. ^ Hallen, Ernst: Santalmisjonens arbeid i årene 1948-50, Oslo 1951, s. 16
  7. ^ Firda Folkeblad 27. april 1952
  8. ^ Norsk kristelig årbok 1990, s. 133
  9. ^ Kristne og det levende bildet: bidrag til kristnes forhold til det levende bildet, Oslo 1981, s. 18
  10. ^ Kristelig Familiebok, s. 11
  11. ^ Norsk Filmsamfunn 10 år: filmdebatt 1961, s. 28
  12. ^ Evensmo, Sigurd: Det store tivoli: film og kino i Norge, Oslo 1992, s. 275
  13. ^ a b Braaten, Lars Thomas: Film og pedagogikk: dialog og refleksjon i møte med film, Oslo 2000, s. 24
  14. ^ Ramsfjell, Odd: Tradisjon og fornyelse i norsk allmennlærerutdanning: Oslo lærerhøgskole 1912-1992, Oslo 1997, s. 237
  15. ^ Kristne og det levende bildet: bidrag til kristnes forhold til det levende bildet, Oslo 1981, s. 16
  16. ^ Kristne og det levende bildet: bidrag til kristnes forhold til det levende bildet, Oslo 1981, s. 27
  17. ^ Ramsfjell, Odd: Tradisjon og fornyelse i norsk allmennlærerutdanning: Oslo lærerhøgskole 1912-1992, Oslo 1997, s. 237
  18. ^ Hummelvoll, Gudmund: Levende bilder : innføring i filmkunnskap, Oslo 1988, s. 176
  19. ^ For å gjøre hjertene glade : Sagavoll folkehøgskole 90 år, s.145
  20. ^ Voksø, Per: I strid siden freden : historien om Vårt Land 1945-1985, Oslo 1994, s. 56
  21. ^ Kolstad, Stener: Norsk anonym- og psevdonymleksikon, Oslo 1981, s. 18
  22. ^ Tandberg, H. A.: Hæren Gud ga våpen : historisk oversikt over hvordan Frelsesarmeen ble til, og hvordan den kom til Norge og har utviklet det evangeliske og sosiale virket sitt her fram til 75-årsjubileet 1963, Oslo 1962, s.431
  23. ^ Isola 1940-1990 : en bedrift med tak på fremtiden, s. 11
  24. ^ Hetland, Sigurd Moe: Filmpriser og festivaler : en faktasamling, Oslo 1994, s. 135
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Andreas_Borch_Sandsdalen&oldid=22314698»