Hopp til innhold

Anders Teigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anders Teigen
Født1973Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseFilmklipper Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserNTNUs filmpris (2017)[1]

Anders Teigen (født 1973 i Trondheim) er en norsk filmklipper som særlig har markert seg som klipper av en rekke prisvinnende dokumentarfilmer.

Teigen ble utdannet filmklipper ved Den norske filmskolenLillehammer 1997-2000. Han bosatte seg siden i Oslo, og jobbet de første årene etter uteksaminering med både dokumentar og spillefilm - blant annet Den som frykter ulven (regi Erich Hörtnagl) og Armbryterskan från Ensamheten (regi Lisa Munthe og Helen Ahlsson). Armbryterskan fikk den svenske filmprisen Guldbagge for beste dokumentarfilm i 2004.

Teigen etablerte klippesuiten Giljotin på Rodeløkka i 2007, hvor prisbelønnede filmer som Presidenten fra Bastøy fengsel (regi Charlotte Røhder Tvedt) og Blod & ære (regi Håvard Bustnes) ble klippet. Blod & ære førte til at han ble nominert til Amandaprisen 2009 for beste klipp.

I 2010 flyttet Teigen virksomheten til Trondheim, og fortsatte der et særlig tett samarbeid med regissør Håvard Bustnes, blant annet om filmene Helsefabrikken og Opprørske Oldemødre. I 2014 ble han sammen med medklipper Marius Smit nominert til Kanonprisen 2014 for beste klipp av Søsken til evig tid (Regi Frode Fimland).

Teigen driver idag Giljotin AS som ligger på Brattøra i Trondheim. Han har også opptrådt som etterarbeidskoordinator og postprodusent, og fra 2013 også vært samprodusent for dokumentarfilmene My Life My Lesson (2014) og Say Something, i et samarbeid med den svenske produsenten Oscar Hedin i produksjonsselskapet Film and Tell.

Under filmfestivalen Kosmorama i 2017 ble han tildelt NTNUs filmpris.[2] Han ble nominert til Gullruten 2019 i fagprisklassen beste klipp dokumentar for Hatets vugge[3] og til Gullruten 2020 i samme klasse for Våre håpefulle.[4]

Filmografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ kosmorama.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Berge, John (24. mars 2017). «27.000 besøkte Kosmorama 2017». Kinomagasinet. Arkivert fra originalen 29. april 2017. Besøkt 27. oktober 2017. 
  3. ^ «De nominerte til Gullrutens fagpriser 2019». rushprint.no. 5. april 2019. Besøkt 10. mai 2019. 
  4. ^ «De nominerte til Gullrutens fagpriser 2020». rushprint.no. 3. juni 2020. Besøkt 15. juni 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata