Amtskonduktør
En amtskonduktør var en offentlig godkjent landmåler på 1700-tallet og til andre halvdel av 1800-tallet som skulle forsøke å rydde opp i grensetvister.
Ved «Forordning om Kart i Åstedssaker» av 31. mars 1719 ble det stilt krav til en nøyaktig grensebeskrivelse og grenseriss ved tvister om eiendomsgrenser. Forordningen gjaldt både i byer og kjøpsteder og på landet. Dette arbeidet skulle utføres av «kyndige og upartiske Folk», og forretningen skulle skje «i alle de stridende Parters Overværelse». Denne forordningen la grunnlaget for opprettelsen av amtskonduktørstillinger ut over i landet. Amtskonduktøren var imidlertid ikke en offentlig tjenestemann, og hans inntekter kom utelukkende fra de arbeider som han kunne fakturere i forbindelse med grensetvistsaker.
Amtskonduktørene var militært akademisk utdannet i København ved «kgl. Militære Mathematiske Skole» og hadde gjerne kapteins grad. Han stevnet partene til å møte i marken for å påvise grensene. Partene medbragte eldre dokumenter og vitner for å bevise sine påstander. Amtskonduktøren utarbeidet kart over området og fastsatte grensene. Amtskonduktørens avgjørelse kunne ankes til lagmannsretten. I 1785 ble det gitt en egen instruks for amtskonduktørene.
Det er mange kunstferdige eksempler på kart fra denne tiden, og disse kartene ble gjerne de første detaljkartene som ble laget utover på landet. Kartleggingen ble utført ved hjelp av målebord.
Etter at «jordskifteloven» kom i 1857 ble amtskonduktørens arbeide overtatt av Jordskifteverket i landkommunene. I byene fortsatte amtskonduktørene sitt arbeid, men fikk gjerne nå ny tittel som stadskonduktør.
I dag kan du studere eiendomsfag og jordskifte på Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Hans Sevatdal: «Forelesingar i Eigedomshistorie». ISBN 82-557-0313-6