Amon Hen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Amon Hen (Sindarin: Øyets Ås) er navnet på en fiktiv ås i J.R.R. Tolkiens univers, Midgard.

Den ble skapt i Gondors eldre dager, kanskje allerede så tidlig som i det andre tideverv. Et av navnene på Vestrønt er Synets Ås. Aragorn sier at den og dens liknende åser ble skapt ...i de store kongers tid (Ringens brorskap del II, kap. 9) men dette blir ikke bekreftet noe annet sted.


Åsen tårner seg opp på Anduins vestre bredde, og er av tre toppene ved den søndre delen av den lange sjøen Nen Hithoel over Rauros fallene i elva. De to andre åsene er Amon Lhaw og Tol Brandir. På denne åsen er Synets høysete (Hørselens høysete står på Amon Lhaw) bygd, like ved den tidligere nord grensen til Gondor, og gjorde tjeneste som utkikkspost.

Ringens brorskap dro forbid Amon Hen etter å ha reisr veien ned Anduin fra Lórien, og det var her brorskapet ble brutt, som et resultat av Boromirs død og at Frodo og Sam reiste fra resten av følget for å dra alene østover mot Mordor.