Alfredo Palacios
Alfredo Palacios | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 10. aug. 1880[1]![]() Buenos Aires | ||
Død | 20. apr. 1965[2]![]() Buenos Aires | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, jurist ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universidad de Buenos Aires Colegio Nacional de Buenos Aires | ||
Parti | Partido Socialista | ||
Nasjonalitet | Argentina[3] | ||
Gravlagt | La Recoleta gravplass | ||
Medlem av | Academia de Ciencias Económicas Academia Nacional de Ciencias Morales y Políticas | ||
Alfredo Lorenzo Palacios (født 10. august 1880 i Buenos Aires, død 30. april 1965 samme sted) var en argentinsk sosialistisk politiker, diplomat og akademiker. Han er kjent som den første sosialistiske representanten i det argentinske underhuset.
Palacios studerte juss ved Universidad de Buenos Aires, og jobbet senere som advokat. Han underviste også ved universitetet, og ble etterhvert dekanus. Han var også en periode rektor ved Universidad Nacional de La Plata.
I 1902 ble Palacios valgt inn i bystyret i Buenos Aires, og i 1904 ble han valgt inn i det argentinske underhuset for La Boca-distriktet i Buenos Aires. I parlamentet stod han blant annet bak «Ley Palacios» (en lov mot seksuell utnyttelse) og lovforslag som begrenset barnearbeid og regulerte arbeidstid og fridager.
I 1935 ble Palacios senator, og satt fremt til Senatet ble oppløst i 1943. I 1955 ble han Argentinas ambassadør i Uruguay. I 1958 var han presidentkandidat. Han ble senere senator igjen, men ble avsatt i forbindelse med kuppet i 1962. I perioden 1963-65 var han igjen representant i underhuset.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Find a Grave, oppført som Alfredo Lorenzo Palacios, Find a Grave 7270579, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n84156083, besøkt 13. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «La oscura trama de sobornos por la venta de un terreno en El Palomar»[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «An Affair of Honor» Arkivert 3. februar 2011 hos Wayback Machine. i TIME