Alazani
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Alazani | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Aserbajdsjan, Georgia | ||
| Lengde | 351 km km | ||
| Nedbørfelt | 10 800 km² | ||
| Munning | Samløp med Kura i Mingəçevir-reservoaret | ||
 Alazani 42°25′18″N 45°14′03″Ø | |||
Alazani (georgisk: ალაზანი, aserbajdsjansk: Qanıx) er en elv som renner gjennom Kaukasus og er en av de største av sideelvene til Kura i det østlige området av Georgia. Elven har en lengde på 351 km og deler av elven danner grensen mellom Georgia og Aserbajdsjan før den møter Kura ved Mingəçevir-reservoaret.
Alazani har sitt utspring i Store Kaukasus der to små elver renner sammen like sør for ryggen. Den renner først gjennom området Akhmeta mot sør før den renner gjennom den frodige Alazanidalen i Kakheti mot sørøst. Alazani er senteret for georgisk vindindustri og i flere hundre år var det fra her perserne invaderte områdene lengre nord.
Alazani tørker som regel helt ut om vinteren, men sent på våren, når snøen smelter i fjellene, blir den svært stor og fører ofte med seg flom. Elven blir hovedsakelig brukt for vanning og drikkevann. Pp 1990-tallet bygde kinesiske investorer et lite vannkraftverk som benytter seg av den sterke strømmen i Alazani. Elven er også populær for rafting blant turister.
Elven er noe forurenset av ubehandlet kloakk fra byer og andre bosettinger og fra jordbruk. I distriktene Kvareli og Lagodekhi er vannkvaliteten dårlig.
Alazani gir også navnet sitt til forskjellige georgiske viner, blant annet de halvtørre vinene Marani Alazani Valley og Old Tbilisi Alazani.