Alan Paton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alan Paton
Alan Paton.jpg
Født11. jan. 1903[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
PietermaritzburgRediger på Wikidata
Død12. apr. 1988[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (85 år)
DurbanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, selvbiograf, manusforfatter, politikerRediger på Wikidata
Utdannet ved University of NatalRediger på Wikidata
Parti Liberal Party of South AfricaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sør-AfrikaRediger på Wikidata
Utmerkelser Ikhamanga-ordenen, Anisfield-Wolf Book Award (1949)Rediger på Wikidata

Alan Paton (født 11. januar 1903 i Pietermaritzburg, Sør-Afrika, død 12. april 1988 i Durban, Sør-Afrika) var en sørafrikansk forfatter, liberaler og antiapartheidaktivist.

Hans roman Cry, the Beloved Country fra 1948 (oversatt til norsk som Gråt, mitt elskede land i Gyldendals Den gule serie) gjorde ham internasjonalt kjent, og var et av de første vitnesbyrdene på apartheidstatens rasediskriminering som gikk ut i verden. Boken utgjør grunnlaget for musikalen Lost in the Stars av Maxwell Andersons (med musikk av Kurt Weill) og to filmatiseringer fra 1951 og 1995.

I 1953 grunnla Paton South African Liberal Party (Sør-Afrikas Liberale parti) et parti som sto for liberale verdier og som sloss for like rettigheter for svarte og hvite. Han forble president i partiet inntil det ble forbudt i 1968, offisielt fordi det både hadde hvite og svarte medlemmer.

På grunn av sin status internasjonalt og innen den liberale bevegelsen, ble han trakassert av politi og myndigheter. I 1960, etter at han returnerte fra mottagelsen av Freedom Award i New York, ble han fratatt passet. Passet forble konfiskert inntil 1970. Paton var en nær venn av den sørafrikansk-engelske forfatteren Laurens van der Post. Paton døde i 1988.

Paton skrev både romaner, poesi og essay. Av kjente titler er: Too Late the Phalarope (1953), Land and People of South Africa (1956), Tales From a Troubled Land (1961), The Long View (1968) den selvbiografiske Toward the Mountain (1980) og Ah, but Your Land is Beautiful (1981).

Alan Paton ble i 2006 posthumt tildelt Ikhamanga-ordenen i gull.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Cry, the Beloved Country (1948)
    • Norsk utgave: Gråt, mitt elskede land (1950)
  • Too late the Phalarope (1953)
    • Norsk utgave: For sent - (1953)
  • The Land and People of South Africa (1955)
  • South Africa in Transition (1956)
  • South Africa and Her People (1957)
  • Hope for South Africa (1958)
  • Debbie Go Home (1960)
  • Tales from a Troubled Land (1961)
  • Hofmeyr (1964)
  • The Long View (1968) (redigert av Edward Callan)
  • Instrument of Thy Peace (1968)
  • Kontakion for You Departed (1969)
  • Creative Suffering: the Ripple of Hope (1970)
  • Apartheid and the Archbishop: the Life and Times of Geoffrey Clayton, Archbishop of Cape Town (1973)
  • Knocking on the Door (1975) (korte tekster utvalgt og redigert av Colin Gardner)
  • Towards the Mountain: an Autobiography (1980)
  • Ah, but Your Land is Beautiful (1981)
    • Norsk utgave: Å, for et vakkert land (1983)
  • Journey Continued: an Autobiography (1988)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alan-Stewart-Paton, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000008482, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Alan Stewart Paton, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0049426[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Alan Stewart Paton, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id paton-alan-stewart[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]