Al-Mu'tamid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En i 271 H. (884/85) preget dinar fra Sanaa, der det nevnes både kalif al-Mu'tamid og hans mektige bror al-Muwaffaq og hans vesir med laqab Dhu l-Wizaratain.
Slektskapet mellom 800-tallets abbadidiske ledere
Abbasidekalifatet i al-Mu'tamids siste regjeringsår

Abu l-Abbas Ahmad al-Mu'tamid ala llah (arabisk:أبو العباس أحمد المعتمد على الله Abū ’l-ʿAbbās Aḥmad al-Muʿtamid ʿalā ’llāh; født 842; død 15. oktober 892) var fra 16. juni 870 til sin død den femtende kalif fra abbasidenes dynasti.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Al-Mu'tamid var yngste sønn av al-Mutawakkil (regj. 847–861). Etter at han ble myrdet av tyrkergarden ble hans forgjengere i Samarra etter kort tid alle sammen styrtet. Sentralregjeringen var da blitt arbeidsudyktig, og kalifatet var dermed truet. Det gav deg blant annet utslag i at tulunidene i Egypt, en av det arabiske rikets rikeste provinser, ble i praksis uavhengige av kalifatet. Dessuten rystet Zanj-opprøret det sørlige Irak (869–883). Dette siste berørte al-Mu'tamid særlig sterkt idet Sør-Irak var hvor abbasidene hadde særlig store jordegods, og de kunne da ikke lenger nyte godt av disse.

Kalif[rediger | rediger kilde]

Menm da al-Mu'tamid overtok kalifatsembedet ble oppløsningen av kalifatriket til å begynne med stanset. Fra 875 ledet hans bror al-Muwaffaq bi-llah regjeringen. Den klarte å kontrollere bedre både de tyrkiske garder og provinsene, og i 883 var slaveopprører i Sør-Irak slått ned. I 892 kunne man til og med flytte kalifens residens fra Samarra tilbaske til Bagdad, skjønt uten at dette rokket ved de tyrkiske styrkenes innflytelse.

Tulunidenes faktiske uavhengighet i Egypt måtte man imidlertid bare anerkjenne. Også de deler av Øst-Iran og Transoxiana som var dominert av saffaridene og samanidene var i det store og hele utenfor kalifatets innflytelse.

Abbasidene havnet mot slutten av 800-tallet i stadig større finansielle vanskeligheter, ettersom kostnadene med deres tyrkiske styrker la beslag på over 50 % av statsinntektene. Derfor ble i tiltagende grad de tyrkiske offiserer gitt landegods i len (iqta). Denne praksis forringet til å begynne med kalifens behov for rede panger, men det svekket samtidig hans kontroll i provinsene.

Etter regenten al-Muwaffaqs død (891) ble hans embeder overdratt til hans sønn Abu l-Abbas Ahmad. Denne tvang al-Mu'tamid til å nominere ham til tronfølger, og han skulle da også overta kalifatet som al-Mu'tadid (892–902). Al-Mu'tamid død som femtiårig i oktober 892, synes å ha vært resultatet av hans inntakk av drikke og mat (Hugh N. Kennedy). [1][2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kennedy 1993, s. 766
  2. ^ Bonner 2010, s. 332