Al-Mutawakkil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ødeleggelsen av Husains grav i Kerbela

Jaʿfar ibn Muhammad al-Muʿtasim bi'llah (arabisk: جعفر بن محمد المعتصم بالله; Mbedre kjent under sitt herskernavn al-Mutawakkil ʿala Allah, arabisk: المتوكل على الله, «han som setter sin lit til Allah», eller Al-Mutawakkil ʻAlā Allāh Jaʻfar ibn al-Muʻtasim, født mars 822, død 11. desember 861) var en abbasidisk kalif som regjerte fra Samarra i årene 847-861.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Al-Mutawakkil var sønn av kalif Al-Mu'tasim (833–842) og Shuja, en persisk haremsdame.

Han etterfulgte sin bror Al-Wathik (842–847) som kalif. Han gikk tilbake til ortodoksien innen islam og forfulgte ikke-muslimer. En av grunnene var at han ønsket å redusere den sterke tyrkiske innflytelse innen hær og forvaltning. For å sikre seg befolkningens og ikke minst geistlighetens støtte, opphevet han i 849 mutazilittenes statsdoktrine som var blitt innført av al-Ma'mun. Også sjiaene ble i tiltagende grad undertrykket. I denne sammen lot al-Mutawakkil for eksempel ødelegge gravmoskeen til Husain ibn ʿAlī i Karbala.

Forsøket på å trenge tilbake den tyrkiske innflytelse slo imidlertid feil, fordi forskjellige uroligheter i Syria og Egypt gjorde ham avhengig av tyrkiske styrker for å skape ro i riket. Også hans ønskede flytting av residens fra Samarra til Damaskus ble forpurret av tyrkerne. Under hans herrskap fikk vesiratet sin funksjon som sentralledelse i regjeringsgesjeftene.

Al-Mutawakkil ble styrtet av sin eldste sønn Al-Muntasir med hjelp av en tyrkisk livvakt. Mordet skjedde noen dager etter at kalifen hadde beordret at et hellig zoroastrisk tre, sypressen i Kashmar, skulle hugges ned. Treet måtte tas for å brukes til hans nye store palass. Beslutningen utløste enorme protester fra zorostrierne.[1] Sypressen var av legandarisk verdi for zoroastrierne; de mente at den var blitt tatt med fra paradiset til jorden av Zoroaster og da var mer enn 1400 år gammelt. Kalifen var allerede død før trevirket fra treet ankom for det nye palass.[2]

Nå brøt det ut heftige maktkamper mellom tyrkiske interessegrupper i Samarra. Frem til 870 regjerte fire kalifer og drev riket til sammenbruddels rand. Det var først under al-Mutamid (870–892) at kalifatets sammenbrudd kunne stanses.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anna Akasoy, Stefan Georges (utg.): Muhammad ibn 'Abdallah al-Bazyar - Das Falken- und Hundebuch des Kalifen al-Mutawakkil. Ein arabischer Traktat aus dem 9. Jahrhundert. Akademie-Verlag, Berlin 2005, ISBN 3-05-004199-4 (Wissenskultur und gesellschaftlicher Wandel 11).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mary Boyce: Zoroastrians: Their Religious Beliefs and Practices, (Routledge Kegan Paul Ltd, 1979), 158.
  2. ^ Mary Boyce, Zoroastrians: Their Religious Beliefs and Practices, 158.

Kilder[rediger | rediger kilde]