Akklamasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Akklamasjon (fra latin tilrop) er en markant ytring av enighet, eller bifall, oftest i form av håndklapping og applaus. Ved bruk av akklamasjon i organisasjoner i forbindelse med valg eller avstemmelser kreves ikke stemmesedler. I noen tilfeller nyttes metoden for å veie to valgmuligheter opp i mot hverandre[trenger referanse]. Der vil den tydeligste akklamasjon vise hvilket valg flertallet ønsker. Den vanligste bruken av akklamasjon er når en person eller et forslag står til avstemming uutfordret.

I liturgisk sammenheng er akklamasjon en kort hymne eller en tekst som menigheten sier sammen, f.eks. at det synges "Halleluja" før og etter en tekstlesning.[1]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Norske partiledere velges og gjenvelges ofte ved akklamasjon. [2] [3]

Akklamasjon brukes ofte for å godkjenne årsberetninger, innkallinger eller andre rapporter eller lister som skal vedtas eller godkjennes. Ordstyrere og referenter på årsmøter velges vanligvis ved akklamasjon.

Pave Johannes Paul II avskaffet i 1996 muligheten for å velge pave ved bruk av akklamasjon. Før dette kunne kardinalene "quasi afflati Spiritu Sancto" - som på Den Hellige Ånds inspirasjon, fritt og spontant, enstemmig og høylydt, slutte seg til et forslag og utrope en kandidat til pave uten å gå til avstemning. [4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Messens enkelte deler
  2. ^ Støre er ny leder i Arbeiderpartiet, vg.no, Cato Husabø Fossen og Alf Bjarne Johnsen
  3. ^ Hareide og nestlederne gjenvalgt, vg.no, Eva-Therese Grøttum og Nilas Johnsen
  4. ^ Kort om pavevalg, katolsk.no