Aha-opplevelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Aha-opplevelse kan defineres som en opplevelse av at informasjon kobles sammen på en måte som det ikke har blitt gjort før, og som fører til en oppdagelse av nye sammenhenger. Plutselig har man en forståelse for noe man ikke har forstått før, og denne opplevelsen skaper positive emosjoner. Et annet begrep for denne opplevelsen er Eureka.

Psykologene Sascha Topolinski og Rolf Reber har foreslått at plutselighet, lett prosessering av informasjon (prosesseringsflyt), positiv affekt og en følelse av å ha rett, er hva som karakterer som definisjon på en aha-opplevelse.[1] Plutselighet er en opplevelse av at løsningen på et problem blir overraskende åpenlys, uten at man har anstrengt seg for å finne den.[2] Dette fører til at prosesseringen av problemet oppleves lettere og mindre tidskrevende enn før.Denne erfaringen oppleves å være av positiv affektiv verdi[3], og løsningen på problemet vurderes som å være sann og pålitelig.[4]

På tross av at en aha-opplevelse har en definisjon, er det likevel ingen koherent (sammenhengende) forklaring på hvordan en slik opplevelse egentlig oppleves. Grunnen er at slike opplevelser registreres på bakgrunn av selvrapporter, og bruk av funksjonell magnetresonanstomografi og lignende har ikke bekreftet andre indikatorer på de prosessene som oppstår ved en aha-opplevelse.[5] Det er blitt foreslått av Topolinski og Reber at tiden det tar å prosessere informasjon, samt hvor lett informasjonen prosesseres i det kognitive system,[6] påvirker karakteristikkene som forklarer en aha-opplevelse. Dette er en variabel som kan måles eksperimentelt, og studier viser at stimuli som er lette å prosessere foretrekkes fremfor stimuli som er vanskelige å prosessere.[7] Studier viser også at slike faktorer for prosessering påvirker vurderinger om sannhet og selvsikkerhet, hvor lite tidskrevende og lett-prosesserende informasjon fører til løsninger som erfares som riktig og sann. Metcalfe og Wiebe (1987) har demonstrert at prosessering av informasjon blir plutselig lettere når løsningen på et problem er ved å åpenbare seg. Studiene deres viser at når man løser et innsiktsproblem, som regnes for å være beslektet med plutselighet ved en aha-opplevelse, er prosesseringen av den relativt dårlig før den plutselig prosesseres fortere og lettere.

På grunnlag av alt som er skrevet hittil, har Topolinski og Reber foreslått at prosesseringsfaktorer er den eksperimentelle karakteristikk som integrerer en helhetlig forståelse av hva en aha-opplevelse egentlig er. Den plutselige forandring fra vanskelig prosessering av informasjon til lett prosessering av informasjon gir økt positiv affekt, selvsikkerhet i troen på at man har vurdert riktig, og troen på at løsningen er den rette. På bakgrunn av dette, foreslår forfatterne at det vil være mulig å fremkalle aha-opplevelser eksperimentelt, ved å skape illusjoner av innsikt. Topolinski et al (2009) har også foreslått at man kan måle positiv affekt ved aha-opplevelser ved å registrere aktivitet i smile-musklene, og Persaud, McLeod & Cowey (2007) har foreslått å måle selvsikkerhet i ens egen vurdering ved å la deltakere satse penger på deres egen løsning versus andre mulige utfall. Slike mål er mer objektiv, som vil være gunstig som parallell til selvrapporter om plutselig innsikt (Kounios & Beeman, 2009).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Topolinski, S, & Reber, R. (2010): «Gaining insight into the "Aha" experience» i: Current Directions in Psychological Science, 19, 402-405. DOI: 10.1177/0963721410388803.
  2. ^ Metcalfe, J. & Wiebe, D. (1987): «Intuition in insight and noninsight problem solving» i: Memory & Cognition, 15, 238–246.
  3. ^ Gruber, H.E. (1995): «Insight and affect in the history of science» i: Sternberg, R.J. & Davidson, J.E. (red.): The Nature of Insight (pp. 397–431). Cambridge, MA: MIT Press.
  4. ^ Gick, M.L., & Lockhart, R.S. (1995): «Cognitive and affective components of insight» i: Sternberg, R.J. & Davidson, J.E. (red.): The Nature of insight, Cambridge, MA: MIT Press. s. 197–228
  5. ^ Kounious & Beeman (2009)
  6. ^ Reber, Schwarz, & Winkielman, (2004)
  7. ^ Winkielman & Cacioppo, (2001); Topolinski & Strack, (2009)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kounios, J., & Beeman, M. (2009): «Aha! The cognitive neuroscience of insight» i: Current Directions in Psychological Science, 18, s. 210–216.
  • Persaud, N., McLeod, P., & Cowey, A. (2007): «Post-decision wagering objectively measures awareness» i: Nature Neuroscience, 10, s. 257–261.
  • Reber, R., Schwarz, N., & Winkielman, P. (2004): «Processing fluency and aesthetic pleasure: Is beauty in the perceiver’s processing experience?» i: Personality and Social Psychology Review, 8, s. 364–382.
  • Topolinski, S., Likowski, K.U., Weyers, P., & Strack, F. (2009): «The face of fluency: Semantic coherence automatically elicits a specific pattern of facial muscle reactions» i: Cognition and Emotion, 23, s. 260–271.
  • Topolinski, S. & Strack, F. (2009): «Scanning the "fringe" of consciousness: What is felt and what is not felt in intuitions about semantic coherence» i: Consciousness and Cognition, 18, s. 608–618.
  • Winkielman, P., & Cacioppo, J.T. (2001): «Mind at ease puts a smile on the face: Psychophysiological evidence that processing facilitation leads to positive affect» i: Journal of Personality and Social Psychology, 81, s. 989–1000.