Agostino Steffani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Agostino Steffani
Agostino Steffani.jpg
Født 25. juli 1654
Castelfranco Veneto
Død 12. februar 1728
Frankfurt am Main
Nasjonalitet Italia

Agostino Steffani (født 25. juli 1654 i Castelfranco Veneto, død 12. februar 1728 i Frankfurt am Main) var en italiensk komponist, diplomat og katolsk ekklesiolog og titulærbiskop.

Steffani integrerte elementer fra fransk og tysk musikk i den italienske tonekunsten. Ved siden av operaer publiserte han framfor alt kammerduetter, disse var populære til langt inn på 1700-tallet. Verkene hans ble kopiert i et stort antall avskrifter, og mange kilder fra hans samtid lovpriser innsatsen han gjorde som musiker og dikter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Agostino Steffani fikk som gunstlig til kurfursten av Bayern sin musikalske utdannelse av Johann Caspar von Kerll og Ercole Bernabei i München og i Roma. I Roma begynte han også studiet av katolsk teologi.

Geistlig, musiker[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1674 kammermusiker ved hoffet i München og lærte å kjenne Jean-Baptiste Lullys musikk i Paris i 1678–79. Han ble presteviet i 1680, ble i 1681 kammermusikkdirektør hos kurfyrsten, flyttet i 1689 som hoffkapellmester til Hannover, reiste i årene 1692–1702 i diplomatiske oppdrag for Hannovers regning.

Han ble utnevnt i 1703 til geheimeråd i Düsseldorf, ble adlet og ble i 1706 titulærbiskop og i 1709 apostolisk vikar i Nord-Tyskland for det da nettopp opprettede apostoliske vikariat for Ober- und Niedersachsen.

Agostino Steffani ble regnet som en av sin tids fremste komponister. I flere operaer forente han den venezianske og den franske skolen og ble ansett som uovertruffen såvel i det elegiske og det tragiske som i den instrumentale teknikk. Hans første opera, Marco Aurelio (1681), ble fulgt av et tyvetall andre blant annet Servio Tullio (1686), Alarico (1687; nyutgitt av Hugo Riemann), Niobe (1688), Enrico Leone (1689), Arminio (1707) og Tassilone (1709).

Steffanis kammerduetter utgjør mønsterverk av italiensk sang (seksten av dem ble utgitt i "Denkmäler der Tonkunst in Bayern", 1905, med en biografi over Steffani av Alfred Einstein). Også hans Stabat mater tilhører hans fremste verk. Han komponerte dessuten trestemmige motetter, åndelige kantater, madrigaler og sonater.

Etter bispesutnevnelsen signerte han sine toneverker med sin sekretære Gregorio Pivas navn. Den unge Georg Friedrich Händel var sterkt influert av Steffani og fikk i 1710 overta hans kapellmesterplass i Hannover. Steffani opptrådte også som musikkforfatter, med et forsvar for tonekunstens verdi.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Tassilone. Tragedia per Musica 1709, utgitt av Gerhard Croll i serien Denkmäler Rheinischer Musik
  • Alarico il Baltha, cioè l’Audace, Re de’ Gothi. Dramma per musica i tre akter (uroppført 18. januar 1687 i München)
  • Niobe, Regina di Tebe. Dramma per musica i tre akter (uroppført 1688 i München)
  • Enrico Leone, Dramma i tre akter (uroppført 30. januar 1689 ved åpningen av Hannover Hoffteater)
  • Stabat Mater for 6 sangere og 7 instrumentalister

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]