Agens (språkvitenskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

I lingvistikk blir termen agens (fra latin agere, å handle) brukt om den deltakeren i situasjonen som utfører handlingen i situasjonen. Agens er også navnet til den semantiske rollen med samme definisjon.

På norsk blir vanligvis en situasjon beskrevet av en setning, handlingen av et verb i setningen og agens av en nomenfrase (NP). Et eksempel er setningen «Pål skrev boken», hvor Pål er agens. På visse språk er agens bøyd eller markert på en annen måte for å vise den grammatiske rollen, på japansk er f.eks. agens vanligvis markert med affikset |ga| (hiragana: が).

Agens blir ofte sammenblandet med subjekt, men dette er to ulike konsept. Agens blir definert ved sitt forhold til verbet, mens subjektet er oftest er definert i forhold til informasjonsflyt, rekkefølgen til ordene og prominens i setningen. Subjektet sies å være grammatisk definert. Agens og subjekt kan ofte være samme ord, men det er lett å bytte om på en setning slik at agens ikke er subjekt. F.eks. kan man passivisere setningen nevnt ovenfor til «Boken ble skrevet av Pål», nå er «Boken» subjektet, mens Pål fortsatt er agens, siden Pål fortsatt har samme rolle i forhold til verbet (men ordet «Pål» har fått en annen grammatisk rolle i setningen).

Agensbegrepet er ganske enkelt å forstå, men notorisk vanskelig å definere. Typiske egenskaper ved agens er at referenten har vilje, er bevisst eller kan oppfatte, forårsake endringer i en tilstand, eller beveger seg. Lingvisten David Dowty tok med disse egenskapene i sin definisjon av en proto-agens, og foreslo at den nominale frasen med flest av proto-agens' egenskaper og færrest egenskaper til proto-patiens typisk vil være agens i en setning.[1] Således unngår man å måtte velge en viss mengde nødvendige og tilstrekkelige egenskaper. F.eks. vil setningen «Energien hans overrasket alle» ha «energien hans» som agens, selv om referenten til denne nominale frasen ikke innehar alle de typiske agens-aktige egenskapene (oppfattelsesevne, bevegelse, vilje).

En litt nyere term som blir brukt er logisk subjekt, dette er den «mest prominente semantiske rollen» til et verb[2], og er ofte, men ikke alltid, det samme som agens. Logisk subjekt er en mer generell og nøytral term, og kan i en setning uten agens f.eks. referere til benefaktiv/malefaktiv, opplever eller mål.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dowty, David. 1991. «Thematic proto-roles and argument selection». Language, 67.3:547-619
  2. ^ Bresnan, Joan. 2001. Lexical-Functional Syntax. Oxford: Blackwell.