Agamemnons dødsmaske

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Agamemnons dødsmaske»

Agamemnons dødsmaske er navnet gitt en artefakt funnet ved Mykene i 1876 av Heinrich Schliemann.[1] Artefakten er en dødsmaske i gull, og ble funnet på ansiktet til en kropp i en gravsjakt – designert «Grav V» – ved området «Gravsirkel A». Schliemann mente han hadde funnet kroppen til den mytiske akhaiiske lederen Agamemnon, men moderne arkeologisk forskning tyder på at masken er fra 1550–1500 f.Kr. – tidligere enn Agamemnons livstid.[2]

Masken er for tiden på utstilling i Nasjonalmuseet i Aten.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Dødsmasken er en av fem funnet i de kongelige gravsjaktene ved Mykene – tre i «Grav IV» og to i «Grav V». Ansiktene og hendene til to barn i Grav III er dekket av bladgull, hvorav én har hull til øynene. Masken ble utformet som en dødsmaske dekket i gull.

Ikke alle mennenes ansikt er dekket av masker. At de er menn og krigere tyder tilstedeværelsen av våpen i deres graver på. Størrelsen på gullforekomster, samt antallet detaljerte artefakter tyder på heder, status og rikdom. Skikken der en dekker ledere i bladgull er kjent fra andre steder. Dødsmasken i gull ble døpt «Agamemnons dødsmaske» av Schliemann, etter den sagnomsuste greske kongen i Homers Iliaden. Masken dekket ansiktet til en av kroppene i gravsjaktene ved Mykene; Schliemann tok dette som bevis på at trojanerkrigen var en faktisk historisk hendelse.

Masken ble laget ut av én tykk gullplate, varmet opp og deretter hamret på trebakgrunn, med detaljene senere inngravert med et skarpt verktøy.[3] To hull ved ørene tyder på at masken ble holdet fast ved hyssing.[4]

Autentisitet[rediger | rediger kilde]

Portrettbilde av Heinrich Schliemann, maskens oppdager.

I siste halvdel av 1900-tallet, samt på begynnelsen av 2000-tallet, har enkelte formelt begynt å stille spørsmål om maskens autentisitet. Magasinet Archaeology har trykket en rekke artikler som presenterer begge sider av debatten. Innen utgravingen av gravsjaktene hadde Det greske arkeologisamfunnet begynt å overvåke Schliemanns arbeid (etter problemene ved Troja), og sendte Panagiotis Stamatakis for å være utgravingens leder og direktør – eller ephor – og han holdt tett oppsyn over Schliemann.[5]

Visse forfalskningsteorier baseres på Schliemanns evne til og rykte på å plasserte artefakter fra andre steder i sine utgravinger for å generere oppmerksomhet og penger til sine utgravinger.[6] Den ressursrike Schliemann kunne derfor ha fått masken laget etter en generell mykensk maskemodell, og fant en mulighet til å plassere den i utgravingen; at Schliemann fant en mulighet til å plassere masken ubemerket anses derimot som usannsynlig.[5]

Argumenter som taler for maskens autentisitet peker på at utgravingen var lukket mellom 26. og 27. november, grunnet helligdagen søndag og regn. Det var ikke tillatt å gjenoppta utgravingene før Stamatakis hadde funnet troverdige vitner til arbeidet. De tre andre maskene ble ikke oppdaget før den 28., og «Agamemnons dødsmaske» ble funnet den 30. november.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikler hos tidsskriftet Archeology: