Affektive lidelser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Affektive lidelser er stemningslidelser som finnes i alle grader, fra lett depresjon som kan være vanskelig å skille fra tristhet, til alvorlige forstemninger med sterke selvmordstanker og vrangforestillinger.[1] Noen kan i perioder være plaget i ulik grad av oppstemthet.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

  • Synlig tristhet; kan være vanskelig å evaluere
  • Senket stemningsleie, tristhet, oppgitthet, tungsinnet, håpløshet
  • Nedsatt eller økt appetitt-søvnløshet eller for mye søvn
  • Påtagelig rastløshet, angst eller treghet
  • Mangel på energi
  • Selvbebreidelse eller urimelig skyldfølelse
  • Konsentrasjonsvansker eller vansker med å ta avgjørelser
  • Tilbakevendende tanker om døden
  • Svekket følelsesmessige reaksjoner, svekket interesse for omgivelsene eller manglende evne å glede seg over det som normalt ga glede

Behandling[rediger | rediger kilde]

Behandling er ofte i form av antipsykotika i kombinasjon med antidepressiva, litium eller stemningsstabiliserende antepileptika (karbamazepin, valproat, lamotrigin). Andre behandlingssformer er sosialisering med andre mennesker og kognitiv terapi hvor individet lærer seg å kjenne igjen plutselig negative tanker for så å lære seg å korrigere dem. ECT, som tidligere kalt elektrosjokk er en annen anerkjent metode som har lite bivirkninger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ T5.4.8 Psykose ved affektive lidelser. Legemiddelhandboka.no. Besøkt 18. november 2020