Adventus regis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Adventus regis (lat: Kongens ankomst) er et hilsingsritualene i samspillet mellom verdslige og geistlige ledere.

I praksis foregår hilsningen ved såkalt rituell intimitet, dvs. kyss og prosesjonell leiing. Senere ble det en gestus og et bilde på underkastelse at også tjenere og undersåtter kysset føtter og hånd til den høyverdige person, noe som ofte ble parodiert i 1700-tallets komedier og farser, hvor en gjerne moret seg over gjester som tok feil av tjenerskap og standspersoners verdighet. Ludvig Holberg spiller også på slike virkemidler i det han lar den døddrukne Jeppe paa Bjerget våkne opp i grevens seng og bli oppvartet som husets herre.

Kulturkollisjon og kulturmøter[rediger | rediger kilde]

Skiftende moralkodekser i tid og rom forteller hva som i en hver situasjon fortoner seg som sømmelig og rett atferd. Inderlige kyss mellom mannlige, russiske kommunistledere og deres østeuropeiske presidentkolleger skapte forundring i moderne vestlige nyhetsmedier, men slike ritualer hørte for noen århundrer siden også hjemme i våre egne forfedres moralkodeks.

Smiger og overdrivelser[rediger | rediger kilde]

Ved for eksempel kongebesøk kunne allmuen gi inntrykk for ekstatisk glede gjennom kyssing og leiing for å oppnå goder. Under kong Christian VIs Norgesreise i 1733 ble bønnene på Sunnmøre innprentet av amtmannen at de skulle male kors på husene og sukke høylytt når majesteten passerte for å imøtekomme kongehuset som gjennom dronningen, Sophie Magdalene, var sterkt influert av tysk pietistisme. At slik hengivenhet i gitte situasjon kun var en illusjon er hevet over tvil. Dermed kan historien også vise til tallrike eksempler på at regenten har nektet å motta æresbevisninger.