Ada av Holland
| Ada av Holland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1188[1] | ||
| Død | 1223[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Ektefelle | Louis II, Count of Loon (1203–)[2] | ||
| Far | Dirk VII, greve av Holland[3] | ||
| Mor | Adelaide of Cleves[3] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Ada av Holland (født ca. 1188, død ca. 1223 Herkenrode Abbey, Kuringen, Belgia) ble grevinne av Holland ved sin fars død i 1203. Hennes onkel Vilhelm I av Holland etterstrebet tittelen. Ada som var 15, ble derfor giftet bort av sin mor før farens begravelse, for å gi henne en sterkere posisjon. Onkelen sørget etter kort tid for at Ada ble fengslet, sendt i fangenskap på Texel og deretter til England. Ada bar grevinnetittelen frem til 1207, da den endelig ble overtatt av Vilhelm.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ada var grev Dirk VII av Holland og Aleidis av Kleves yngste datter, hennes eldre søster Aleidis døde før Dirk VII ,og Ada var dermed den eneste arvingen. For at hennes posisjon skulle bli sterkere, sørget hennes mor for at Ada ble gift med Ludvig II av Loon mellom Dirks død og begravelse.[4]
Vilhelm, Adas onkel, erkjente ikke hennes posisjon som grevinne av Holland og utropte seg selv til greve av Holland. Han ble støttet av adelen fra Kennemerland, og Aleidis av Kleve og Ludvig av Loon måtte flykte til Utrecht.
Fangenskap[rediger | rediger kilde]
På vei til farens begravelse ble Ada forfulgt ved Leiden av Vilhelms støttespillere, og forskanset seg i Leidens festning. Etter en kort beleiring ble festningen inntatt og Ada sendt til øya Texel, der hun levde under det hun selv kalte «utålelige tilstander». Ada ble deretter sendt til kong Johan av England og Vilheml overtok selv styret av grevskapet.
Etter den loonske krigen som varte frem til 1206 måtte Vilhelm gjennom fredsavtalen i Brugge akseptere Ludvig og Ada som greve og grevinne av Holland. Formelt ble grevskapet delt mellom Vilhelm og Ludvig. Vilhelm fikk Zeeland og områdene rundt Geertruidenberg mens Ludvig fikk resten.[4]
Tapet av grevinnetittelen[rediger | rediger kilde]
Det antas at Vilhelm regjerte over hele grevskapet også etter denne avtalen.[trenger referanse] I 1207 greide Ludvig å få Ada fri igjen, men hun måtte oppgi retten til grevskapet. Etter avtalen skulle det nå være slutt på stridighetene, men avtalen fra 1206 ble aldri fulgt.[4]
Borgerkrigen i Holland ble en del av en internasjonal krig mellom Frankrike og Hohenstaufendynastiet på den ene siden og England Welfene på den andre. Vilhelm visste å manøvrere slik at Holland kom fra dette uskadet, og i 1213 måtte Ada og Ludvig definitivt oppgi kravet de hadde på grevskapet.
Ada døde i 1223 uten å etterlate seg barn. Hun ble begravet i abbediet i Herckenrode i grevskapet Loon, ved siden av sin ektefelle.[4]
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Samtidens historikere anerkjente ikke Ada som grevinne av Holland, og dette vedvarte helt opp til 1400-tallet. Chronicon Egmundanum som ble skrevet mellom 1269 og 1272 nevner Dirk VII som den ellevte og Vilhelm I som den tolvte greve av Holland. Vilhelms familie døde ut på 1500-tallet og Adas renomme ble til en viss grad gjenopprettet. Det fremkom at Vilhelm hadde tilegnet seg grevetittelen urettmessig. Senere ble hun anerkjent som grevinne. På 1700- og 1800-tallet inspirerte hennes historie forfattere til både poesi og skuespill.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b The Peerage person ID p23064.htm#i230638[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p23064.htm#i230638, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e djr (17. september 2019). «Digitaal Vrouwenlexicon van Nederland». resources.huygens.knaw.nl (nederlandsk). Besøkt 10. januar 2020.
| Forgjenger: Dirk VII av Holland |
Grevinne av Holland |
Etterfølger: Vilhelm I av Holland |