Hopp til innhold

Aberffraw

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aberffraw
Aberffraw
Oversikt over landsbyen Aberffraw
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Hovedområde:Anglesey
Trad. grevskap:Gwynedd
Bevart grevskap:Anglesey
StatusLandsby (village)
Ligger vedAfon Ffraw
Befolkning597 (2021[1])
Kart
Aberffraw
53°11′44″N 4°27′49″V
Aberffraw på Commons

Aberffraw er en liten landsby og et samfunn på sørvestkysten av øya Anglesey i Wales, ved vestbredden av elven Ffraw.[2] Landsbyen ligger 14 kilometer fra øyas grevskapsby, Llangefni, og på vestbredden av elven Afon Ffraw. Samfunnet omfatter også Soar og Dothan. Det ligger ved veien A4080, og nærmeste jernbanestasjon er Bodorgan.

Landsbyen har en lang historie som bosetning siden steinalderen. Langt senere, i middelalderen, fra 800- til 1200-tallet, var stedet hovedstad i kongeriket Gwynedd og en kongelig residens for familien til huset Aberffraw, som landsbyen har navn etter.

Landsbyens navn blir ofte avkortet til «Berffro» i den lokale dialekten av walisisk.[3] Lokale attraksjoner omfatter en del av turstien Anglesey Coastal Path, stranden og sanddynene ved Aberffraw-bukten, en innsjø for fritidsfiske, historiske kirker og forhistoriske gravkamre.[2]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Eldste tid

[rediger | rediger kilde]
Gravkammeret Din Dryfol

Aberffraw er et av de eldste (mesolittiske stedene fra forhistorisk Wales, og dateres tilbake til ca. 9000 år siden. Ved Aberffraw-bukta ligger Trwyn Du (walisisk for «svart nese»). Graven ble oppdaget under utgraving av en steinrøys (bolleformet gravhaug) fra bronsealderen fra 2000 f.Kr., som ble gravd ut av nødvendighet grunnet trusselen av kysterosjon. Utgravningen i 1977 avslørte at gravhaugen ble bygget oppå en forekomst av 7000 steinalderverktøy av flint og to økser fra 7000 f.Kr., noen årtusener etter siste istid.[4][5][6]

Et intakt monument i nærheten av Aberffraw er Din Dryfol, en neolittisk kammergrav fra 3000 f.Kr., og rundt bredden av den nærliggende elven Gwna ligger restene av en steinhyttesirkel og rundhus, som ble bebodd i løpet av den walisiske jernalderen, ca. 500 f.Kr., og fram til den britiske romerske perioden, før 300-tallet.[7][8][9]

I walisisk mytologi er Aberffraw åsted for Branwen og Matholwchs bryllupsfestival, der Efnysien lemlestet Matholwchs hester.[10]

Middelalderens kongehus Aberffraw

[rediger | rediger kilde]
Kysten til Aberffraw.

I tidlig middelalder ble Aberffraw befolket av Cadwallon Lawhir ap Einion, som bygde et palass på 400-tallet.[11] Rhodri Mawr, konge av Gwynedd, gjenoppbygde residensen i år 873 og hadde gitt tilbake hovedstaden i kongeriket Gwynedd til cantref (område/herred) Aberffraw etter at Cadwallon ap Cadfan (ca. 620) flyttet det kongelige hoffet til Caernarfon på det walisiske fastlandet på 600-tallet. Rhodris palass (walisisk: Llys) ble et kongelig hoff, og sønnen hans, Anarawd ap Rhodri, startet en kadettgren (yngre sønner som etterkommere av en monark)[12] kalt det kongelige huset Aberffraw. Anarawds etterkommere bosatte seg i området i århundrer som konger av Gwynedd og ble til slutt kalt fyrsten av Wales. I 1201 gjenopprettet Llywelyn ab Iorwerth palasset som en residens og satte inn personell til å arbeide på samme måte som den opprinnelige kongens kongelige suite, basert på reglene fra opprettelsen i 914.[11][13]<ref< Llwyd, Angharad (1832): A history of the island of Anglesey. s. 55, 61, 83, 90–91.</ref>[14] Hoffet ble deretter nedlagt i 1317 for å skaffe byggematerialer til festningen Caernarfon Castle på den andre siden av Menai-stredet.[15][16]

Det kongelige hoffet ble ødelagt den 6. desember 1331 (Sankt Nikolas-dagen), da en sandstorm begravde 186 mål fra Aberffraw nordover til Rhosneigr vest for Anglesey i området Aberffraw. Denne katastrofen fordrev familier som bodde i dette området fra hjemmene sine, og de utvandret sørover til landsbyene Llanddwyn og Newborough.[17]

Aberffraw cantref

[rediger | rediger kilde]
Landsbyen fra øst.

Familien Meyrick (walisisk: Meurig) fra Bodorgan på Anglesey, fikk leieavtale med den engelske kronen for herregårdene i cantref Aberffraw i Tudortiden (ca. 1500). Llewelyn ap Heilyn kjempet i slaget ved Bosworth Field sammen med Henrik VII av England. Etterpå ble Llewelyns sønn Meurig kaptein for livvakten til Henrik VIII og ble belønnet med leieavtalen. I dag er den samme familien på herskapsboligen Bodorgan Hall (nær Aberffraw) representert av baronettene Tapps-Gervis-Meyrick.[11][18][19]

Etter at Meyrick-familien kom over eiendommen, var det Owen-familien fra Penrhos lokalt på Anglesey som eide jordene i Aberffraw fram til 1808. Så ble overtatt av Hughes-familien til baron Dinorben, Williams- og Wynn-familiene til baron Newborough, deretter Paget-familien som marki av Anglesey og til slutt lord Bulkeley (vicomte ) alle kort tid eiendommene rundt Aberffraw. Den nåværende landsbyen ble utviklet på midten til slutten av 1900-tallet. I 1949 ble landsbyen kalt den fattigste i Anglesey.[20]

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]
Inngangen til gravkammeret Barclodiad y Gawres.
St. Cwyfans kirke, kalt for «Kirken i havet», ligger på tidevannsøya Cribinau utenfor Aberffraw.

Severdigheter i nærheten av landsbyen Aberffraw omfatter blant annet Barclodiad y Gawres, et stort neolittisk gravkammer.[21][22] Den korte elven Llyn Coron brukes også til fluefiske.[23] Landsbyen har en sandstrand, som ble tildelt miljøsetifiseringen Blått Flagg for landlig strand i 2005.[24][25]Aberffraw-bukten er en del av turstien Anglesey Coastal Path, som strekker seg rundt hele øya.[26]

Nær landsbyen, på tidevannsøya Cribinau, ligger St. Cwyfans kirke. «Kirken i havet», som ligger på toppen av en klippe, ble bygget på 1100-tallet og renovert i 1893–94.[27][28] Kirken holder fortsatt gudstjenester om sommeren og brukes noen ganger til bryllup.

St. Beunos kirke er en kirke med to kirkeskip i senere middelalderstil. Bygningen stammer fra 1100-tallet og er en verneverdig bygning av grad II. Kirken ble utvidet på 1300- og 1500-tallet, og en reparasjon som involverte nytt tak på bygningen rundt 1840. Det ble gjort omfattende endringer i 1868.[29]

Demografi

[rediger | rediger kilde]

En historisk folketelling viste at befolkningen i Aberffraw (Aberffro) økte fra 936 i 1801 til 1042 i 1971. I 1831 var det totalt 332 menn i landsbyen, og av de som var over 20 år, var 106 gårdsarbeidere.[30]

Ved folketellingen i 2011 hadde Aberffraw en befolkning på 620, med 334 personer som kunne snakke walisisk flytende, 146 kunne ikke snakke walisisk i det hele tatt, og resten av befolkningen som delvis flytende. Funnene viste også at 67,5 % av befolkningen kunne snakke walisisk, en nedgang fra 80,8 % i 2001.[31][32]

Folketellingen i 2021 viser at Aberffraw har 597 innbyggere, i et område på 29,55 km2; dette var en reduksjon i befolkningen på 0,38 % siden forrige folketelling fra 2011.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 «Aberffraw (Community, United Kingdom)», City Population.
  2. 1 2 «Aberffraw Anglesey Wales», Aberffraw.wales.
  3. ↑ Rhys, Guto (2022): Amrywiaith 2 - Blas ar dafodieithoedd Cymru (på walisisk) (1 utg.). Llanrwst: Carreg Gwalch. ISBN 9781845278526; s. 40.
  4. ↑ «Trwyn du Scheduled Monuments - Full Report», Cadwpublilc-api.azurewebsites.net.
  5. ↑ «Trwyn Du Cairn near Aberffraw, Overlying A Mesolithic Site (302323)», Coflein. RCAHMW.
  6. ↑ «Aberffraw to port Cwyfan, Anglesey» (PDF), Walescostalpath.gov.uk.
  7. ↑ An Inventory of the Ancient Monuments in Anglesey, s. LXXIV, LVXXX, 2, 1937
  8. ↑ «Din Dryfol Chambered Tomb, Aberffraw (93831)», Coflein. RCAHMW.
  9. ↑ «Din Dryfol - Burial chamber», Medievalheritage.eu.
  10. ↑ The Mabinogion: «Branwen the Daughter of Llyr», oversatt av lady Charlotte Guest. Sacred-texts.com.
  11. 1 2 3 «Abbey- Aberffraw», British-history.ac.uk.
  12. ↑ «cadet branch», Collins English Dictionary. Harper Collins
  13. ↑ «RHODRI MAWR ('the Great') (died 877), king of Gwynedd, Powys, and Deheubarth», Dictionary of Welsh Biography. National Library of Wales.
  14. ↑ Tout, Thomas Frederick (1893): «Llywelyn ab Gruffydd», Lee, Sidney, red.: Dictionary of National Biography. Bind 34. London: Smith, Elder & Co; s. 13–21.
  15. ↑ «Aberffraw, Excavated Features, Rejected Roman Fort And Suggested Llys Site (401126)», Coflein. RCAHMW.
  16. ↑ RCAHMW, An Inventory of the Ancient Monuments in Anglesey, s. XXXVIII
  17. ↑ Ranwell, Derek (oktober 1958): «Newborough Warren, Anglesey: I. The Dune System and Dune Slack Habitat», Journal of Ecology. 47 (3): 573. doi:10.2307/2257291. JSTOR 2257291.
  18. ↑ «Meyrick family, Bodorgan, Anglesey», Dictionary of Welsh Biography. National Library of Wales.
  19. ↑ Kidd, Charles, red. (1903): Debrett's peerage, baronetage, knightage, and companionage. London: Dean & Son; s. 414.
  20. ↑ «Aberffraw (32986)», Coflein. RCAHMW.
  21. ↑ Barclodiad y Gawres Burial Chamber; 'The Giantess's Apronful', Aberffraw (95545), Coflein. RCAHMW.
  22. ↑ Barclodiad y Gawres Burial Chamber, Cadw.gov.wales.
  23. ↑ «Llyn Coron», Llyncoronfishery.co.uk.
  24. ↑ «These 14 gorgeous villages in North Wales will make you yearn for the quiet life», Dailypost.co.uk. 26. oktober 2017.
  25. ↑ «Aberffraw Bay», Thebeachguide.co.uk.
  26. ↑ «Isle of Anglesey Coastal Path - Aberffraw To Four Mile Bridge» Arkivert 31. oktober 2023 hos Wayback Machine., Visitanglesey.co.uk.
  27. ↑ Cadw: «St. Cwyfan's Church (5273)», National Historic Assets of Wales.
  28. ↑ «Princes of Gwynedd», Visitwales.com
  29. ↑ Cadw: «Church of St. Beuno (5270)», National Historic Assets of Wales.
  30. ↑ «Aberffro CP/AP through time», Visionofbritain.org.uk.
  31. ↑ «2011 Census results by Community», Welsh Language Commissioner. 26. oktober 2012. Arkivert fra originalen 14. september 2017.
  32. ↑ «Welsh language skills in Wales», Pop-stat.mashke.org.


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aberffraw&oldid=25915141»