EM i friidrett 2016 – 100 meter kvinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
EM i friidrett 2016 – 100 meter kvinner
EM i friidrett 2016 – 100 meter kvinner
Olympisch Stadion, hvor øvelsen ble løpt
Konkurranse100 meter kvinner
ArrangementEM i friidrett 2016
StedAmsterdam
ArenaOlympisch Stadion
Dato7. juli (forsøksheat)
8. juli (semifinale og finale)
Deltakernasjoner21
Deltakere30
Vinnertid10,90
Medaljevinnere
Gold medal icon.svg Dafne Schippers, Nederland Nederland
Silver medal icon.svg Ivet Lalova-Collio, Bulgaria Bulgaria
Bronze medal icon.svg Mujinga Kambundji, Sveits Sveits

Forrige2014
Neste2018
Øvelser under
EM i friidrett 2016
Athletics pictogram.svg
Løpsøvelser
100 m   menn   kvinner
200 m menn kvinner
400 m menn kvinner
800 m menn kvinner
1500 m menn kvinner
5000 m menn kvinner
10 000 m menn kvinner
100 meter hekk kvinner
110 meter hekk menn
400 meter hekk menn kvinner
3000 m
hinder
menn kvinner
4 x 100 m stafett menn kvinner
4 x 400 m stafett menn kvinner
Landeveisøvelser
Halvmaraton menn kvinner
Tekniske øvelser
Lengdehopp menn kvinner
Tresteg menn kvinner
Høydehopp menn kvinner
Stavsprang menn kvinner
Kulestøt menn kvinner
Diskoskast menn kvinner
Spydkast menn kvinner
Sleggekast menn kvinner
Mangekamp
Sjukamp kvinner
Tikamp menn

100 meter kvinner under EM i friidrett 2016 fant sted den 7. og 8. juli 2016Olympisch Stadion i Amsterdam, Nederland. Øvelsen bestod av innledende runder, semifinale og finale. De tolv høyest rangerte utøverne var automatisk kvalifisert til semifinalene.[1]

Ezinne Okparaebo representerte Norge under øvelsen og kom på 10.-plass.

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Gjeldende rekorder og bestenoteringer før mesterskapet
Verdensrekord USA Florence Griffith Joyner (USA) 10,49[2] Indianapolis, USA 16. juli 1988
Europarekord Frankrike Christine Arron (FRA) 10,73[3] Budapest, Ungarn 19. august 1998
Mesterskapsrekord Frankrike Christine Arron (FRA) 10,73 Budapest, Ungarn 19. august 1998
Årsbeste i verden Jamaica Elaine Thompson (JAM) 10,70[4] Kingston, Jamaica 1. juli 2016
Årsbeste i Europa Nederland Dafne Schippers (NED) 10,83[5] Doha, Qatar 6. mai 2016

Program[rediger | rediger kilde]

Dato Klokkeslett Runde
7. juli 2016 12:45 Forsøksheat
8. juli 2016 19:15 Semifinaler
8. juli 2016 21:45 Finale

Alle klokkeslett er local tid (UTC+2)

Resultater[rediger | rediger kilde]

Forsøksheat[rediger | rediger kilde]

De fire førte i hvert heat (Q) og ellers de raskeste (q) kvalifiserte seg til semifinalene.[6]

Vind:
Heat 1: -0.5 m/s , Heat 2: -0.4 m/s, Heat 3: -1.0 m/s

Plass Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentar
1 1 1 Rebekka Haase Tyskland Tyskland 11,23 Q
2 1 6 Ramona Papaioannou Kypros Kypros 11,36 Q
2 1 4 Naomi Sedney Nederland Nederland 11,36 Q, SB
4 2 4 Olesya Povh Ukraina Ukraina 11,37 Q
5 1 3 Inna Eftimova Bulgaria Bulgaria 11,39 Q
6 3 2 Gloria Hooper Italia Italia 11,40 Q
7 2 8 Maja Mihalinec Slovenia Slovenia 11,41 Q
8 3 8 Lorène Dorcas Bazolo Portugal Portugal 11,44 Q
9 3 3 Ezinne Okparaebo Norge Norge 11,45 Q
9 1 8 Salomé Kora Sveits Sveits 11,45 q, PB
11 1 7 Irene Siragusa Italia Italia 11,55 q
11 1 2 Maria Belibasaki Hellas Hellas 11,55 q
13 2 5 Amy Foster Irland Irland 11,57 Q
14 3 5 Marika Popowicz-Drapala Polen Polen 11,61 Q
15 2 2 Jennifer Galais Frankrike Frankrike 11,64 Q
15 3 7 Estela García Spania Spania 11,64
17 3 6 Anasztázia Nguyen Ungarn Ungarn 11,66 SB
18 2 7 Alexandra Bezeková Slovakia Slovakia 11,71
19 2 3 Andreea Ograzeanu Romania Romania 11,73
20 3 4 Lina Grinčikaitė Samuolė Litauen Litauen 11,77
21 2 6 Marisa Lavanchy Sveits Sveits 11,89
22 1 5 Charlotte Wingfield Malta Malta 11,90

Semifinaler[rediger | rediger kilde]

De første fire I hvert heat (Q) og de tre raskeste ellers (q) kvalifiserte seg til finalen.[7]

Vind:
Heat 1: -1,0 m/s , Heat 2: -0,4 m/s, Heat 3: 0,2 m/s

Plass Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentar
1 1 5 Dafne Schippers Nederland Nederland 10,96 Q
2 3 4 Desiree Henry Storbritannia Storbritannia 11,09 Q
3 3 7 Mujinga Kambundji Sveits Sveits 11,23 Q
4 2 5 Ivet Lalova-Collio Bulgaria Bulgaria 11,26 Q
5 2 4 Tatjana Pinto Tyskland Tyskland 11,27 Q
6 2 6 Nataliya Pohrebnyak Ukraina Ukraina 11,27 q
7 3 5 Floriane Gnafoua Frankrike Frankrike 11,32 q
8 3 6 Olesya Povh Ukraina Ukraina 11,35
9 1 6 Asha Philip Storbritannia Storbritannia 11,37 Q
10 3 9 Ezinne Okparaebo Norge Norge 11,44
10 3 8 Naomi Sedney Nederland Nederland 11,44
12 1 7 Rebekka Haase Tyskland Tyskland 11,46
13 2 8 Gloria Hooper Italia Italia 11,48
14 1 9 Ramona Papaioannou Kypros Kypros 11,55
15 1 8 Maja Mihalinec Slovenia Slovenia 11,55
16 2 7 Lorène Dorcas Bazolo Portugal Portugal 11,57
17 2 9 Jennifer Galais Frankrike Frankrike 11,62
17 1 3 Maria Belibasaki Hellas Hellas 11,62
17 3 3 Amy Foster Irland Irland 11,62
20 2 3 Salomé Kora Sveits Sveits 11,65
21 2 2 Marika Popowicz-Drapala Polen Polen 11,68
22 3 2 Irene Siragusa Italia Italia 11,78
23 1 2 Inna Eftimova Bulgaria Bulgaria 11,85
- 1 4 Stella Akakpo Frankrike Frankrike Diskvalifisert

Finale[rediger | rediger kilde]

Vind: -0,2 m/s[8]

Plass Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentar
Gull 1 7 Dafne Schippers Nederland Nederland 10,90
Sølv 2 6 Ivet Lalova-Collio Bulgaria Bulgaria 11,20
Bronse 3 4 Mujinga Kambundji Sveits Sveits 11,25
4 9 Asha Philip Storbritannia Storbritannia 11,27
5 2 Nataliya Pohrebnyak Ukraina Ukraina 11,28
6 8 Tatjana Pinto Tyskland Tyskland 11,33
7 3 Floriane Gnafoua Frankrike Frankrike 11,36
- 5 Desiree Henry Storbritannia Storbritannia Fullførte ikke

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Programme - European Athletics Championships». amsterdam2016.org. Besøkt 9. juli 2016. 
  2. ^ «All Time Best». International Association of Athletics Federations. Besøkt 30. juni 2016. 
  3. ^ «European Outdoor Records Men». European Athletic Association. Besøkt 30. juni 2016. 
  4. ^ «2016 Top List». International Association of Athletics Federations. Besøkt 6. juli 2016. 
  5. ^ «European Top 30 2016». European Athletic Association. Arkivert fra originalen 19. august 2016. Besøkt 30. juni 2016. 
  6. ^ «Resulateter forsøksheat» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. september 2018. Besøkt 15. desember 2018. 
  7. ^ «Heats results» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. desember 2016. Besøkt 9. juli 2016. 
  8. ^ Finaleresultater Arkivert 18. september 2016 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]