1. klasse kanonbåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kanonbåt av 1. klasse, Sleipner, i Kiel i 1895.

Kanonbåter av 1. klasse var en fartøyklasse som gjorde tjeneste i den norske marinen fra det første, «Sleipner», ble bygget i Horten i 1878, til de ble utrangert en gang i mellomkrigstiden. Fra før var det bygget 2. klasse kanonbåter og 3. klasse kanonbåter.

Etter at treskipene hadde fått sin dødsdom etter den amerikanske borgerkrig og Slaget på Hamton Roads i 1864, måtte man finne en måte å erstatte de tidligere fregatter og korvetter på. Man prøvde først med monitorer, men denne fartøyklassen kunne ikke erstatte de sjøgående skipene. Løsningen ble kanonbåter – sjøgående skip med kraftige kanoner som kunne ta opp kampen med større skip.

Det viste seg etterhvert at selv ikke disse skipene var gode nok, og panserskip måtte til. Norges første panserskip, Tordenskjold-klassen, ble bestilt i 1895.

Kanonbåtene av 1. klasse var også armert med torpedoer, som var en temmelig ny oppfinnelse. Besetningen varierte fra 90-130 mann, men fartøyene var ganske ulike. Grunnen til dette var at de ble bygget med såpass store mellomrom, og at teknologien og kravene til et moderne krigsskip endret seg ganske radikalt mellom hver gang man bestilte et nytt skip. De ble drevet fremover av dampmaskiner, og for eksempel «Sleipner» hadde en fart på 12,7 knop.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Marius Thomassen: 90 år under rent norsk orlogsflagg, Eide forlag, 1995