Økologisk akvakultur

Salg av økologisk laks i Norge.

Foto: Rita Karlsen

Økologisk akvakultur betegner akvakultur som gjennomføres i henhold til retningslinjer som regulerer økologisk produksjon for oppdrett av fisk og andre organismer som lever i vann, slik som planter, alger og skjell . I Norge har regjeringen delegert ansvaret for å utvikle disse til Debio.

Definisjon av økologisk

Økologisk produksjon stiller høyere krav til planter og dyrs sunnhet enn det som er tilfelle for øvrig produksjon, formalisert ved gitte regler og rettningslinjer. EØS har satt krav om en offentlig tilsynsordning som skal kontrollere alt som skal merkes med økologisk merking.^{[trenger referanse]} I Norge har mattilsynet gitt dette ansvaret til Debio.

For lakseproduksjon betyr at både anlegget, fôret, produksjon av yngel og smolt, lusebekjempelse, mm. må være av økologisk standard. Det skal gjennom hele prosessen vises hensyn til miljøet både i og rundt merdene.

Det er forskjellige oppfatninger av hva som betegnes som økologisk, blant annet fra land til land. For eksempel er der mer fokus på dyrevelferd i Tyskland enn i Storbritannia, Italia og Frankrike.^{[trenger referanse]} I andre land er det mer fokus rundt pakkematerialet, mens andre legger vekt på at det skal produseres så likt som det naturlige habitatet som mulig.^{[trenger referanse]}

Økologisk laks blandes ofte med villaks. Gjennom en undersøkelse ble forbrukere fra ulike land i Europa ble de spurt om hva økologisk laks er for noe, og en stor andel trodde dette var det samme som naturlig og/eller villaks. Dette gjelder også for norske forbrukere.

Lakseopprett

Laks i merder

I Norge forgår mesteparten av oppdrett i åpne merder i havet, men det begynner også å bli mer utbredt med lukkede merder og oppdrett på land.

Vanlig oppdrettslaks spiser tørrfôr med ca. 70% vegetabilske- og 30% marine ingredienser.^{[trenger referanse]} For økologisk laks skal det i størst mulig grad komme fra bærekraftige, lokale ressurser og skal heller ikke inneholde noen form for kunstig tilsetning. Fisken skal kun fôres med fôr fra bærekraftig utnytting av fiskeriressurser eller med fôr som består av ingredienser fra økologisk landbruk eller naturlige stoffer. Ved bearbeiding av en fôrplan skal man også prioritere både dyrenes helse, produktkvalitet, ernæringsmessig sammensetning samt at fôret skal ha liten innvirkning på miljøet.

Oppdrettere har tradisjonelt impregnert notposene med kobber for å hindre at merder blir gjennomgrodd av alger og skjell. Kobber vil da lekke ut av merdene og samle seg opp over tid. Siden kobber ikke er nedbrytbart i naturen og produksjon av økologisk laks skal ha minst mulig effekt på miljøet rundt, har Debio satt krav til at dette ikke skal forekomme ved produksjon av økologisk laks.^{[trenger referanse]} Merdene vil heller vaskes og spyles jevnlig for å unngå oppsamling av alger og skjell.

Forskjell på økologisk og vanlig oppdrettslaks

Siden økologisk laks blir fôret med råvarer som stammer fra marine kilder, mens oppdrettslaks blir fôret med planteråvarer får kjøttet i økologisk laks en mer utpreget fiskesmak enn oppdrettslaksen. Man har også kunnet måle at kjøttet er litt rødere. Når man har sammenlignet oppdrettslaks med økologisk laks har man også sett at den økologiske laksen har mer omega-3-fettsyrer. Det maritime fôret kommer fra fisk og andre fiskeprodukter. Fôret til en økologisk laks skal ikke inneholde noen syntetiske antioksidanter og være garantert fritt for GMO og det skal foregå på en slik måte at man får minst mulig svinn. I en økologisk produksjon skal man også jobbe imot å påvirke vann/landområdene rundt anleggene i minst mulig grad.

Dyrevelferd

En økologisk akvakulturproduksjon skal komme fra dyr som er blitt oppdrettet på økologiske driftsenheter helt fra fødsel/klekking. Det er her for eksempel krav for at lusebekjempelse blant laks skal bekjempes fortrinns vis med leppefisk, ferskvann, saltvann eller natriumkloridløsninger for å skåne laksen. Det er også regler for fisketetthet i merdene. For konvensjonell oppdrettslaks ligger grensen på 25 kg fisk per kubikk, mens for økologisk laks er grensen redusert til 10 kg per kubikk. Dette fører både til mindre miljøbelastning rundt anlegget, og kan være med på å forårsake både stress og atferd som finnebiting eller andre skader. Laksen har også større mulighet for å danne stim i merden.

Produksjon, merking og transport

Hvis produksjonen involverer produkter som er ikke-økologiske er det krav om å hindre sammenblanding av disse. Dersom produktene tilberedes, emballeres eller lagres i samme produksjon må man ha egne disponerte områder til lagring slik at de økologiske produktene holdes adskilt enten fysisk eller gjennom tidsmessige ordninger. Man må også utføre selve produksjonen adskilt, samt ha gode rutiner for å unngå at produktene blandes sammen. Hvis produksjonen bruker samme driftsenheter for produktene, må disse bli tilfredsstillende rengjort før økologisk produksjon, rengjøring skal også registreres utført. Ved slakting skal også fisken være både bevisstløs og følelsesløs.

Det finnes også regler knyttet til innsamling, pakking, merking og transport av økologiske produkter. Det skal for eksempel benyttes både tømme- og rengjøringsrutiner som vil sikre at det ikke blandes økologiske og ikke-økologiske produkter. Det skal også dokumenteres at disse rutinene følges. Det skal merkes tydelig hvilke produkter som er økologiske, på en slik måte at innholdet ikke kan byttes ut, her skal det også fremgå produktets navn og henvisning til den økologiske produksjonsmetoden samt navn og adresse til eier eller selger, også hvem som er kontrollinstans.

Økologisk mat er mer kostbart å produsere. For laks er dette blant annet grunnet at man kan ha mindre fisk i merdene enn ved vanlig produksjon og dyrere fôr.

Historie

I 2016 møtte mange lakseoppdrettere utfordringer vedrørende eksport til EU fordi økologiregelverket ikke var innlemmet i EØS-avtalen.