Hopp til innhold

Çhiarn Vannin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Çhiarn Vannin
Sittende
Charles III
Typestatssjef
VirkeområdeMan
Etablert1504
Første
embetsholder
Georg III
NestlederMans viseguvernør

Çhiarn Vannin (mansk), eller Lord of Mann (engelsk), er en tradisjonell tittel for øya Man som går tilbake til middelalderen og som i dag viser til kong Charles III av Storbritannia, som er øyas formelle eier og overhode.[1] Øya Man er ikke en del av Storbritannia, men er underlagt den engelske krone. Tidligere har øya dels vært selvstendig, dels vært underlagt Norge som norsk skattland.

Forholdet til den engelsk krone

[rediger | rediger kilde]

Tittelen «Herre av Mann» eksisterer ikke alene i dag, men er alltid knyttet til den britiske monarken. Fra 1399 var herskerne på Man vasaller underlagt den regjerende konge av England, og senere Storbritannias monark, som var den endelige overherre av øya. I Mans føydaltid bar den lokale herskeren på øya tittelen 'Lord Proprietor' (= «Herre-eier»); i 1765 ble setet som Lord Proprietor tilbakeført (engelsk: revested) til den britiske kronen gjennom en lov kalt the Isle of Man Purchase Act 1765; til gjengjeld for denne tilbakeføringen betalte den britiske kronen 70 000 pund som en engangssum, og forpliktet seg videre til en årlig utbetaling av 2 000 pund. Fra da av opphørte tittelen å eksisterte atskilt.

Tittelen er Herre av Mann uansett hvilket kjønn innehaveren har, men imidlertid under regimet til dronning Victoria av Storbritannia ble det gjort et unntak, hun ble titulert som «Lady of Man», «Frue av Man».[2] Den korrekte formelle bruk av tittelen, som når man løfter glasset for å utbringe en skål for herren av Mann, er «The King, Lord of Mann», og under en kvinnelig monark: «The Queen, Lord of Mann», det vil «Dronningen, Herre av Mann».

Den formelle latinske tittelen er Dominus Manniae.

Liste over herrer av Mann

[rediger | rediger kilde]

Opp til år 1504 ble herskeren av Man vanligvis titulert som «Konge av Mann».[3]

1500-tallet

[rediger | rediger kilde]

Strid om etterfølgelse (1594–1607)

[rediger | rediger kilde]

I 1598 oppsto det en strid om etterfølgelse mellom døtrene til Ferdinando Stanley, 5. jarl av Derby og Ferdinando Stanleys bror, William Stanley ble hørt. Det ble besluttet av Dronningens kongelige råd at retten til Man skulle tilhøre utelukkende til dronning Elizabeth I av England, og letters-patent (åpent kongelig brev) av 1405 som har meddelte at Man som tilhørende familien Stanley ble erklært null og annullert. Dette på grunn av at Percy ikke var blitt fratatt ære og gods til tross for hans forræderi, og i 1405 og 1406 hadde letters-patent derfor ikke blitt iverksatt.[4][5] Dronningen, i betraktning til de «mange fremstående tjenester gjort for henne og til hennes kongelige foregående av den høyvelbårne og edle Huset Stanley», trakk tilbake hennes rett og refererte de stridende fordringshavere til Det kongelige råds beslutning om det beste kravet om arv.

Lovherrene (Law Lords) i det kongelig råd besluttet «overdragelse av letters patent under Det store segl av England (dvs dronningens godkjennelse), slik rett ville komme ned i henhold til vanlig lov i England til de rådende arvingene (heirs general), og ikke til de mannlige arvingene (heirs male)», og øya ble derfor gitt til Ferdinandos døtre; derpå sa William seg enig til kjøpe deres andeler og interesser.[6]

Midlertidige herrer (1607–1609)

[rediger | rediger kilde]

Som en følge av striden om etterfølgelse til tittelen og institusjonen ble det bestemt at døtrene til Ferdinando Stanley var de rettmessige arvingene. Da den eldste av dem ikke hadde nådd myndig alder før i 1609 ble to midlertidige Herrer av Mann utpekt av Jakob I av England ved letters patent,[7] slik at døtrene kunne nyte godt av øyas inntekter.

Da arvingene selv ble myndige ble rettighetene solgt til deres onkel William Stanley. Han tok tittelen Herre av Mann som følge av vedtak i det britiske parlamentet.[8]

1600-tallet

[rediger | rediger kilde]

Gjeninnsettelse (revestment) i 1765

[rediger | rediger kilde]

I 1765 solgte Charlotte Murray, 8. baronesse Strange overhøyheten over øya til den britiske regjering for 70 000 pund. Ved Loven om kjøp av Man 1765 ble tittelen Herre av Mann gjeninnsatt til den britiske kronen. Denne tittelen har derfor siden blitt benyttet på Man (uansett kjønn på monarken) for å referere til den regjerende britiske monarken. Alle gjenværende rettigheter og eiendommer til hertugene av Atholl på øya ble solgt til den britiske regjering i 1828.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Den engelske betegnelsen for øyas eiere (og overhode) som benyttes er «Lord Proprietor» (= «Herre-eier»); jfr. Tynwald - Tynwald of Today Arkivert 3. desember 2008 hos Wayback Machine.; og BBC: A new electorate for the Isle of Man
  2. Skriftene til Edward Callow i 1899 Arkivert 10. november 2012 hos Wayback Machine.. Merk at kun en 'n' er brukt i Callows bok. Henvisningen til Man som «Man» og «Mann» er begge deler korrekt. Sistnevnte er bare mer sjelden alment benyttet, unntatt i denne tittelen.
  3. Kings & Lords of Mann Arkivert 30. mai 2007 hos Wayback Machine. – Isle of Man Government Manx National Heritage
  4. Callow, Edward (2007): From King Orry to Queen Victoria: A Short and Concise History of the Isle of Man, Gardners Books, ISBN 1432682954
  5. «Note 20 – ManxSoc Vol 12 Parr's Abstracts». Arkivert fra originalen 14. juni 2012. Besøkt 27. desember 2009.
  6. «William, Sixth Earl of Derby, 1610-1627». Arkivert fra originalen 4. juni 2011. Besøkt 27. desember 2009.
  7. Manx Soc vol 9 'Monumenta de Insula Manniae – Vol 3: Grant of The Isle Of Man to the Earl of Northampton and the Earl of Salesbury Arkivert 4. oktober 2012 hos Wayback Machine., side 88.
  8. En lov for å sikre og etablere Man i navnet og blodet til William, jarl av Derby, 1909, privat lov c. 4
  9. «History Pages Isle of Man -Act of Revestment». Arkivert fra originalen 3. september 2010. Besøkt 27. desember 2009.
Autoritetsdata