Åtteregelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Åtteregelen, oktettregelen er en enkel tommelfingerregel innen kjemien som sier at atomer har en tendens til å knytte seg til hverandre slik at de hver har åtte elektroner i sine ytterste elektronskall. Dette gir dem samme elektronkonfigurasjon som edelgassene. Regelen fungerer for hovedgruppen elementer, deriblant karbon, nitrogen, oksygen, og halogener, men også for metaller som natrium og magnesium. Molekyler og ioner viser seg ofte å være mest stabile når de ytterste skallene på de respektive atomene har åtte elektroner.

Et atom kan oppnå åtte elektroner i ytterste skall ved å gi fra seg, ta opp eller dele elektroner med ett eller flere atomer.

Kovalent binding[rediger | rediger kilde]

For å oppnå åtte elektroner i det ytterste elektronskallet, kan to atomer i en kovalent binding gå inn i en forbindelse og «dele» på elektroner.

Ionebinding[rediger | rediger kilde]

Et atom som har for mange elektroner i ytterskallet sitt kan i en ioneforbindelse «gi fra seg» elektroner til et annet atom som trenger tilsvarende antall. Det dannes da et salt. Et eksempel er at natrium gir fra seg ett elektron til klor, og danner saltet natriumklorid.

Unntak fra regelen[rediger | rediger kilde]

kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.