Årstidsteorien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Årstidsteorien er en arkeologisk teori om hva som motiverte overgangen fra jakt og sanking til jordbruk – den såkalte neolittiske revolusjonen.

Arkeologene J. McCorriston og F. Hole (1991) mener at det under yngre dryas oppsto større årstidsvariasjoner enn tidligere, og at varmere, tørrere somre fremmet spredningen av kornarter inn i områder med gryende landsbybosetting og betydelig befolkningspress.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ J. McCorriston og F. Hole, «The ecology og seasonal stress and the origins of agriculture in the Near East», i American Anthropologist 93, 1991, side 46-69.