Årstidsteorien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Årstidsteorien er en arkeologisk teori om hva som motiverte overgangen fra jakt og sanking til jordbruk – den såkalte neolittiske revolusjonen.

Arkeologene J. McCorriston og F. Hole (1991) mener at det i yngre dryas oppsto større årstidsvariasjoner enn tidligere, og at varmere, tørrere somre fremmet spredningen av kornarter inn i områder med gryende landsbybosetting og betydelig befolkningspress.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ J. McCorriston og F. Hole, «The ecology og seasonal stress and the origins of agriculture in the Near East», i American Anthropologist 93, 1991, side 46-69.