Åke Petzäll
| Åke Petzäll | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. juli 1901[1] Borås församling[1] | ||
| Død | 23. aug. 1957[1] (56 år) Råda församling, Skara stift[1] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, etiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Göteborgs högskola | ||
| Søsken | Erik Petzäll | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Arbeidssted | Lunds universitet | ||
| Fagfelt | Filosofi,[2] etikk,[2] kriminologi[2] | ||
Åke Petzäll (født 3. juli 1901 i Borås, død 23. august 1957 i Råda) var en svensk filosof.
Liv[rediger | rediger kilde]
Petzäll studerte ved Göteborgs högskola og fikk doktorgraden i 1928 med en avhandling om 1600-tallets filosofi, særlig John Locke. Den fremste læreren hans var Malte Jacobsson. Emnet fra doktoravhandlingen ble senere videreutvikliet i avhandlingene Der Apriorismus Kants (1933) og Ethics and epistemology (1937). I 1928 ble han utnevnt til dosent i teoretisk filosofi ved Göteborgs högskola.
I 1930 og 1931 besøkte Petzäll Wien og satte seg inn i Wienerkretsens filosofiske synspunkter, som han presenterte i avhandlingen Logischer Positivismus (1931). I 1939 ble han utnevnt til professor i praktisk filosofi ved Lunds universitet.
Petzäll tilbragte mye tid på reiser, for forskningen hans var svært internasjonalt orientert. I 1937 var han med på å etablere Institut International de Philosophie i Paris. I 1935 stiftet han det svenske filosofiske fagtidsskriftet Theoria, og var redaktør for dette til sin død.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Åke Petzäll», Svensk biografisk leksikon-ID 7237[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20201096568, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Svante Nordin: Från Hägerström til Hedenius. Den moderna svenska filosofin. Lund: Doxa, 1983. ISBN 91-578-0183-5