2. klasse kanonbåt
«Vale»-klassen og «Gor»-klassen | |||
---|---|---|---|
Karriere | |||
Land | Norge | ||
Skipstype | kanonbåt, ombygd til minelegger i 1910 | ||
Bygget | ved | ||
Operativ | 1874–1947 («Vale»-klassen) 1884–1945 («Gor»-klassen) | ||
Byggeperiode | 1874–1878 («Vale»-klassen) 1884–1887 («Gor»-klassen) | ||
Skip bygget | 5 («Vale»-klassen) 2 («Gor»-klassen) | ||
Skip ute av tjeneste | 5 («Vale»-klassen) 2 («Gor»-klassen) | ||
Tekniske data | |||
Deplasement | 260 tonn | ||
Lengde | 27 m («Vale»-klassen) 31 m («Gor»-klassen) | ||
Hastighet | 8,5 knop («Vale»-klassen) 10 knop («Gor»-klassen) |
Kanonbåter av 2. klasse, eller «Vale»-klassen og «Gor»-klassen var en fartøyklasse konstruert for den norske marinen og var i bruk fra rundt 1877 til de ble ombygget til mineleggere i 1910. Som mineleggere var de i bruk frem til etter andre verdenskrig. Båtene hadde et deplasement på 250-300 tonn, og det ble fra 1877 til 1887 bygget 7 stykker. De var fra 27-33 meter lange, og hadde to dampmaskiner som gav dem en fart på rundt 10 knop. De var bestykket med 1 x 26 cm bakladekanon, 1 x 37 mm hurtigskytende kanon og 2 x 37 mm rekylfrie kanoner.
Kanonbåtene var bygget på bakgrunn av erfaringer gjort med 3. klasse kanonbåter, som fort ble alt for gammeldagse og trege. En senere utvikling av kanonbåtene var 1. klasse kanonbåt.
Som mineleggere gjorde kanonbåtene tjeneste fra 1910 og ut til og med andre verdenskrig. De var da håpløst foreldet, og utrettet ikke stort. Båtene hadde plass til femti miner, men var også bestykket med en 47 mm kanon som erstatning for den mindre 37 mm. Den to resterende kanonene ble beholdt.
Under den tyske invasjonen av Norge ble fartøyene stort sett benyttet som kanonfartøyer, selv om de fleste overgav seg uten kamp i møte med den totalt overlegne og moderne tyske marinen.
- 2. klasse kanonbåter
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Marius Thomassen: 90 år under rent norsk orlogsflagg, Eide forlag, 1995