«S-363»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et minnesmerke der «S-363» grunnstøtte i 1981

«S-363» (på svensk kalt «U 137») var en sovjetisk undervannsbåt av «Whiskey»-klassen og tilhørte den sovjetiske østersjøflåten. Den 27. oktober 1981 gikk den på grunn i den svenske skjærgården utenfor byen Karlskrona, hvor Sverige hadde en stor marinebase.

Grunnstøtningen ble internasjonalt kjent, og på folkemunne raskt døpt Whiskey on the rocks. Episoden ble tatt som bevis for at Sovjet ulovlig opererte sine ubåter i svensk territorialfarvann. Ved undersøkelser fra det svenske forsvaret ble det påvist at «U 137» hadde atomvåpen ombord. Grunnstøtningen skapte et spent forhold mellom Sovjet og det nøytrale Sverige. Etter noen dager ble «U 137» brakt flott og eskortert ut av svenske marinefartøy.

Om ubåten[rediger | rediger kilde]

Ubåten ble bygd i 1956 på det sovjetiske verft Baltijskij Zavod (Østersjøverftet) og var ett av de 226 eksemplarer som ble bygd av den ubåtsklasse som fikk NATO-rapporteringsnavnet Whiskey. Ubåten var 56 meter lang og hadde en besetning på 56 mann. Ubåten var bevepnet med 6 torpedorør og kunne medføre 18 torpedoer og/eller 24 miner. Ubåten kunne dykke til 125 meter.

Ubåten var forsynt med radiopeiler, gyrokompass og en sovjetisk utgave av DECCA.

Hendelsesforløpet[rediger | rediger kilde]

Om aftenen den 27. oktober 1981 foretok den svenske flåte forsøk med en ny ubåtsjakttorpedo utenfor Karlskrona skjærgård. Samme aften kl. ca. 20.00 gikk U 137 på grunn ved Tormamnaskär i Gåsefjärden, cirka 10 km sørøst for Karlskrona, tett på Flåtebasen Karlskrona, Sveriges viktigste flåtebase[1]. Først neste morgen kl. ca. 10.00 ble den grunnstøtte ubåt oppdaget av lokale fiskere.[2] Fiskerne rapporterte om den grunnstøtte ubåt til militærbasen i Karlskrona, men ble i første omgang afvist, fordi man ikke troede på fiskernes rapport.[3] Først to timer senere ankom det svenske marinefartøy Smyge til området for å kontrollere anmeldelsen.

Ved Smyges ankomst til ubåten tok befalingshavende Karl Andersson kontakt til besetningen på ubåten. Etter innledende samtale gikk Andersson ombord i ubåten, hvor ubåtens kommandør opplyste at ubåtens navigadjonssystemer ikke hadde fungert.

Sovjetunionen meddelte senere på dagen den svenske regjering at Sovjetunionen ønsket at berge ubåten, noe Sverige avslo. Den svenske regjering ønsket at ubåten skulle berges av svenske fartøyer, og nektet sovjetiske flåtefartøyer var adgang til svensk territorialfarvann. Til trss for dette sendte Sovjetunionen flere flåtefartøyer mot den svenske territorialgrense. Fartøyene gjorde imidlertid holdt umiddelbart innen de nådde grensen.

Svenske eksperter undersøkte ubåyen utenfra og konstaterte radioaktiv stråling, som viste at ubåten medførte atomvåpen.

Etter et høyspent diplomatisk forløp, hvor den svenske statsminister Thorbjörn Fälldin gav ordre til å «holde grensen» i tilfelle av at Sovjetunionen skulle forsøke å berge ubåten, eller såfremt ubåten skulle forsøke å unnslippe, ble ubåten berget av svenske fartøyer den 5. november. Ubåten ble buksert til internasjonalt farvann og overgitt til den sovjetiske flåte dagen etter.[4]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anders Hellberg och Anders Jörle: Ubåt 137. Tio dagar som skakade Sverige. Bokförlaget Atlantis ISBN 91-7486-335-5
  • Wilhelm Agrell: Bakom ubåtskrisen Liber Förlag 1986, ISBN 91-38-90723-2
  • Emil Svensson: Under den fridfulla ytan (Marinlitteraturföreningen 2006) ISBN 91-85944-09-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]