«Niobe»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skoleskipet «Niobe»

SeIlskuten «Niobe» var et skip som ble brukt av Reichsmarine som skoleskip. Hun sank plutselig den 26. juli 1932, med tap av 69 liv på Gammendorfer Strand, øya Fehmarn, like utenfor der hvor Niobe-monumentet ble reist.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Monumentet i nærheten av Gammendorf på Fehmarn

Hun var bygget som en fire-mastet skonnert i 1913 ved det danske verftet Frederikshavns Værft og Flydedokk under hennes opprinnelige navn «Morten Jensen» og seilte først som frakskute for F. L. Knakkergaard i Nykøbing Mors. I 1916 ble hun solgt til Norge og omdøpt «Tyholm».

Senere det året, mens hun fraktet trelast til England, ble hun tatt som prise av den tyske ubåten  «UB-41» og solgt til private tyske eiere. Hun gikk under flere ulike navn («Alderbaran», «Niobe», og «Schwalbe»), også som charterskip for et filmselskap. Hun ble kjøpt av den tyske marinen i 1922 som ga henne nytt navn «Niobe» etter den mytologiske datter av Tantalus, og bygget henne om til en tre-mastet bark som skoleskip for å utdanne fremtidige offiserer og underoffiserer. De tidligere skoleskipene «Grossherzog Friedrich August», nå «Statsraad Lehmkuhl», og «Prinzess Eitel Friedrich» var blitt beslaglagt av de allierte som krigserststatning.

Monumentet

Skipet kantret plutselig den 26. juli 1932 i nærheten av den tyske øya Fehmarn i Østersjøen 54°35,7′N 11°11,2′Ø[1]. 40 av kadettene og besetningen ble reddet av lasteskipet SS «Theresia L M Russ», mens 69 omkom. Skipet ble hevet den 21. august 1932, slept til Kiel og inspisert, mens likene ble gravlagt den 18. september 1933. Vraket ble seremonielt senket av torpedobåten «Jaguar», fulgt av mye av den tyske marinen.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Skipet var bygget i stål, skroget veide 645 tonn. Etter hennes ombygging  til et skoleskip målte hun 57.8 m i total lengde, 46.1 m uten baugsprydet, og 9.17 m i bredde. Høyden på den største masten var 34.8 m, og hun bar 15 seil med 983 kvadratmeter totalt seilareal. Hun hadde en ekstra dieselmotor på 160 shaft horsepower (120 kW). Hennes faste mannskap bestod av syv ledere og 27 besetning. Vanligvis var det til en hver tid 65 kadetter ombord for opplæring.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Koop, Gerhard (1998). Die deutschen Segelschulschiffe. Bonn: Bernard & Graefe Verlag. 
  • Busch, Fritz Otto (1932). Niobe. Ein deutsches Schicksal. Leipzig: Breitkopf & Härtel. 
  • Bölk, Walter; Landschof, Erich (1988). Schiffe in Not. Strandungen und Seeunfälle um Fehmarn 1857-1987. Rendsburg: Verlag Heinrich Möller Söhne. ISBN 3-87550-090-3. 
  • Gröner, Erich (1988). Hilfsschiffe II: Lazarettschiffe, Wohnschiffe, Schulschiffe, Forschungsfahrzeuge, Hafenbetriebsfahrzeuge (I). Die deutschen Kriegsschiffe, 1815-1945. V. Koblenz: Bernard&Graefe. ISBN 3763748040.