«Mikael»
| «Mikael» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Skipstype | Storskip av type karavell | ||
| Bygget | ved - | ||
| Kjølstrekking | - | ||
| Sjøsatt | - | ||
| Operativ | Trolig 1532 | ||
| Skjebne | Tatt ut av tjeneste etter 1559, usikkert | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | - | ||
| Lengde | - | ||
| Bredde | - | ||
| Dypgående | - | ||
| Bestykning | 34 tyngre kanonskyts | ||
| Mannskap | 549 sjømann og soldater (170 sjømann i 1535) | ||
«Mikael» (Michael på dansk, også kalt Mikkel) var et dansk storskip med en dramatisk historie i de turbulente årene etter 1532, formodentlig det største krigsskipet i den danske orlogsflåten fram til 1550-årene med en besetning på 549 mann.
Historien[rediger | rediger kilde]
Bakgrunnen for dette storskipet er ikke dokumentert for ettertiden, de første historiske nedskrivningene om «Mikael» er fra 4. mars 1532 da en dansk-lybske eskadre på 3 danske skip og 4 lybske skip fra Lübeck seilte nordover fra København. Flåten ble forsinket av stormvær mot Norge for å unnsette Akershus festning som beleires av Christian II. Forsinkingen gjorde at de kom over Christian IIs krigsflåte på 5 skip ved Jersøy utenfor Tønsberg. «Mikael» måtte ha gjort et betydelig innsats for etter sjøslaget i mars 1532 beholdt danskene 3 erobrede skip.
Etter de hadde sendt forsterkninger og proviant til festningen i Oslo vendte eskadren tilbake til København. Der ble den danske karavellen admiralskipet for Peder Skram som ledet sjøtoget til Oslo ved 2. mai 1532 i spissen for 25 skip. Peder Skram tok Christian II til fange ved løftebrudd og avsluttet krigen om tronen i Danmark.
Men Frederik I døde den 10. april 1533 etter kort tid på tronen at hans slekts rett til tronen ikke var alminnelig akseptert. Kongevalget ble raskt en strid om hvilken politisk retningslinje de ulike tronpretendentene representerte, åpen strid brøt ut i 1534. Grevefeiden startet med overraskelsesangrep av grev Christoffer støttet av Lübeck som sendt 21 skip til København. Etter en kort beleiring overgav Københavns Slott seg til grev Christoffer som tok hele den danske flåten på 7 større skip og flere mindre farkoster og storskipet «Mikael» ble flaggskipet for den grevelige-lybske fellesflåten.
Den hovedsakelige danske konflikten så innblanding fra omkringliggende makter inkludert Sverige som sendt ut en ekspedisjonsstyrke på 11 skip anført av flaggskipet «Stora Kraveln» til assistanse for hertug Christian av Schleswig-Holstein. Den dansk-svensk-tyske flåten samlet seg ved Gotland i mai 1535 og seilte vestover til Bornholm der de oppdaget den grevelige-lybske fellesflåten.
Slaget ved Bornholm ble en duell mellom admiralskipene «Stora Kraveln» ledet av dansken Peder Skram og svensken Måns Svensson Some og «Mikael» ledet av tyskeren Johan Pein. Sjøslaget ble meget hardt der begge storskipene fikk store skader helt til «Mikael» var sterkt beskadet. Men været og høy sjø hindret erobringen av det grevelige storskipet som flyktet vekk i ly av mørket. Skadene på «Mikael» var så stor at man først trodde det var synkeferdig, det er sagt at det aldri kom seg ut på sjøen fra København for resten av krigen. Etter kong Christian III inntok København som overgav seg i juli 1536 overtok han også restene av den grevelige flåten inkludert «Mikael».
«Mikael» som hadde 170 sjømann som besetning under sjøslaget i 1535, trolig ble forbedret av skipsbyggerne og gjort i stand for den danske orlogsflåten i 1538. Konflikten om tronen ble ikke avsluttet fordi Christian IIs datter Dorothea gjorde arvekrav gjeldende med støtte fra sterke krefter i Nederlandene og Tyskland. Christian III så seg nødt til å ruste ut flåten hver år så lenge arvekonflikten varte.
En liste over fetalje eller proviant for skipene er bevart fra 1538 der «Mikael» hadde 549 mann om bord, det neste største skipet, «Samson» hadde 252 mann (170 sjømann i 1535) om bord. En dagbok nedskrevet med runer av Bendt Bilde som var med ute på et sjøtokt til Nordsjøen i 1543, omtalte de danske krigsskipene inkludert admiralskipet «Mikael» med detaljer om deres bestykning og mannskap. Admiralskipet hadde 2 skippere, 4 styrmenn og 17 skyttere (bøsseskyttere på dansk) og 34 store kanoner ombord under sjøtoget ute på Nordsjøen.
Utbyggingen av den danske orlogsflåten som ble den dansk-norske fellesflåten, førte til flere storskipene så det eldre skipet ble ikke så ofte nevnt etter 1544 fram til en flåteliste var produsert i 1559. Det hadde vært flåtelister for den danske orlogsflåten siden 1487 og i årene mellom 1532 og 1548 eller 1559 var «Mikael» nevnt. Storskipets skjebne er ikke kjent.
Kilder, litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jørgen H. Barfod Flådens fødsel 1990 ISBN 87-87720-08-6
- Jørgen H. Barfod Den danske flådes historie 1533-1588: Christian 3.s flåde 1995 ISBN 87-00-24526-7