«Kranfartøy Nr. 2»
«Kranfartøy II» ble bygget ved Marinens Hovedverft, Horten og sjøsatt 19.4.1888 som byggenummer 69. Mineforsvaret hadde ved Oscarsborg festning en rekke mindre fartøyer for utlegging og ettersyn av minesperren i Drøbaksundet. «Kranfartøy II» ble overført Oscarsborg 1.10.1899 og tjenestegjorde her frem til i 1935 da det ble kondemnert, solgt og hugget opp ved Stavanger Skibs-ophugnings Co AS, Stavanger.
Kort tid etter ble «Kranfartøy Nr.9» overført til Oscarsborg. Den 14.4.1936 ble dette omdøpt til «Kranfartøy Nr.2». Det er derfor dette fartøyet det refereres til når en omtaler innsatsen til kranfartøyet ved Oscarsborg den 9. april 1940.
«Kranfartøy Nr.2» fikk en viktig rolle ved striden i Drøbaksundet. Dette fordi det var kjelesjau ved dampkraftverket i Drøbak slik at festningens landfaste lyskastere var ute av drift. Oscarsborg hadde på den tid ingen radar og en var helt avhengig av å se målet med det blotte øyet. I nattemørke måtte dette belyses med lyskaster. Motlys kunne også være aktuelt for å blende motstanderen og hindre ham i å se sitt mål. «Kranfartøy Nr.2» hadde dermed festningens eneste operative lyskaster!
Sjef på «Kranfartøy Nr.2» den 9. april var signalør Bakke. Kranfartøyet ble den første som oppdaget og rapportert de inntrengende skipene i grålysningen og tåke like foran festningen. Nr.2 lå på Drøbaksiden og slik til at den belyste styrbord side av «Blücher». Dette var til hjelp for orografene i Kopåsbatteriet, men til mindre hjelp for orografen i Hovedbatteriet som ikke fikk belyst målets vannlinje. Signalør Bakke belyste imidlertid målets øvre deler for deretter å slå lysstrålen ned mot sjøen. Dette var til hjelp for sikte fra Hovedbatteriet. Kommandanten, Oberst Eriksen, ga senere Bakke anerkjennelse for dennes bruk av lyskasteren.[1]
«Kranfartøy Nr.2» ble i april 1940 overtatt av den tyske Kriegsmarine under navnet Kranschiff II og fortsatte ved Oscarsborg. Fartøyet ble utrangert og solgt i 1970.
Skipsdata for «Kranfartøy Nr.2»:
- Byggenummer 29, Moss verft AS, Moss.
- Sjøsatt: 1917 som Nr.9
- Lengde: 22,56 m
- Bredde: 6,25 m
- Dypgående: 2,6 m
- Fortrengning: 117,32 tonn
- Fart: 9 knop
- Byggemateriale: jern
Fartøyene var utstyrt med dampmaskin og åpen bro. På akterdekket stod en stor trommel for elektriske kabler til minene. På fordekket en lastebom for utsetting av miner og et kraftig spill for å kunne hale dem opp igjen for ettersyn. I baugen var montert en stor lyskaster 40–45 cm i diameter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ribsskog, s. 50
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Fjeld, Odd T. (ed.): "Klar til strid – Kystartilleriet gjennom århundrene", Kystartilleriets Offisersforening, Oslo 1999 ISBN 82-995208-0-0
- Ribsskog Asbjørn: Kystartilleriet under den annen verdenskrig 1939–1945, Atheneum forlag, ISBN 82-503-1110-8
- Terjesen, Bjørn: KYSTARTILLERIETS UNDERVANNSFORSVAR 100 ÅR, Bergen januar 2000, 112 sider, ISBN 82-995461-0-9.
- Wilmar, Atle: Mineforsvarets kranfartøyer, Norsk Skipsfartshistorisk Selskap: Skipet, 23 årg. nr 4, 1997