Antagonist: Forskjell mellom sideversjoner
→Se også: {{kildeløs}} |
referanse |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Antagonisten''' (fra [[gresk]] ''ανταγωνιστής'' – ''antagonistes'', «motstander», «konkurrent», «rival») motarbeider [[hovedperson]]en, [[protagonist]]en, i å nå sitt mål, og skaper derfor dramatisk spenning. |
'''Antagonisten''' (fra [[gresk]] ''ανταγωνιστής'' – ''antagonistes'', «motstander», «konkurrent», «rival») motarbeider [[hovedperson]]en, [[protagonist]]en, i å nå sitt mål, og skaper derfor dramatisk spenning.<ref>[http://contemporarylit.about.com/cs/literaryterms/g/antagonist.htm About.com, Literature: Contemporary "Antagonist." Online, besøkt 11. april 2015] |
||
*{{cite web|url=http://grammarist.com/usage/protagonist-antagonist/|title=Protagonist and Antagonist definition|publisher=Grammarist.com}}, besøkt 11. april 2015 |
|||
*{{cite web|url=http://www2.uncp.edu/home/canada/work/allam/general/glossary.htm|title=Glossary of Literary Terms}}, besøkt 11. april 2015 |
|||
*{{cite web|url=http://highered.mheducation.com/sites/0072405228/student_view0/drama_glossary.html|title=Glossary of Drama Terms|publisher=Online Learning Center}}, besøkt 11. april 2015 |
|||
*{{cite web|url=http://fictionwriting.about.com/od/glossary/g/antagonist.htm|title=Antagonist - Definition for Fiction Writers|publisher=About.com}}, besøkt 11. april 2015</ref> Dette er essensielt i ethvert drama. Antagonisten må ikke være en person, men kan være et [[samfunn]], en [[fobi]], en [[institusjon]] eller lignende. Men man vil likevel ofte personifisere antagonisten igjennom personer. |
|||
Det er følgende dramaturgiske krav til antagonisten |
Det er følgende dramaturgiske krav til antagonisten |
||
Linje 7: | Linje 11: | ||
Det er ofte et problem at antagonistens motiv ikke belyses. Det er svekkende for troverdigheten, da alle har et mål ved det de gjør. Antagonisten behøver ikke være ond. Det kan for eksempel være en sønn som forhindrer faren i å nå sine mål fordi han trenger en kjærlig far. Det ligger dermed i sønnens natur å motarbeide faren, uten at sønnen er ond av den grunn. |
Det er ofte et problem at antagonistens motiv ikke belyses. Det er svekkende for troverdigheten, da alle har et mål ved det de gjør. Antagonisten behøver ikke være ond. Det kan for eksempel være en sønn som forhindrer faren i å nå sine mål fordi han trenger en kjærlig far. Det ligger dermed i sønnens natur å motarbeide faren, uten at sønnen er ond av den grunn. |
||
== Referanser == |
|||
{{kildeløs}} |
|||
{{referanser}} |
|||
{{Portal|film|litteratur}} |
{{Portal|film|litteratur}} |
Sideversjonen fra 11. apr. 2015 kl. 19:27
Antagonisten (fra gresk ανταγωνιστής – antagonistes, «motstander», «konkurrent», «rival») motarbeider hovedpersonen, protagonisten, i å nå sitt mål, og skaper derfor dramatisk spenning.[1] Dette er essensielt i ethvert drama. Antagonisten må ikke være en person, men kan være et samfunn, en fobi, en institusjon eller lignende. Men man vil likevel ofte personifisere antagonisten igjennom personer.
Det er følgende dramaturgiske krav til antagonisten
- Antagonisten motarbeider hovedpersonen i å nå sitt mål
- Man må kunne forstå antagonistens mål og motiv
Det er ofte et problem at antagonistens motiv ikke belyses. Det er svekkende for troverdigheten, da alle har et mål ved det de gjør. Antagonisten behøver ikke være ond. Det kan for eksempel være en sønn som forhindrer faren i å nå sine mål fordi han trenger en kjærlig far. Det ligger dermed i sønnens natur å motarbeide faren, uten at sønnen er ond av den grunn.
Referanser
- ^ About.com, Literature: Contemporary "Antagonist." Online, besøkt 11. april 2015
- «Protagonist and Antagonist definition». Grammarist.com., besøkt 11. april 2015
- «Glossary of Literary Terms»., besøkt 11. april 2015
- «Glossary of Drama Terms». Online Learning Center., besøkt 11. april 2015
- «Antagonist - Definition for Fiction Writers». About.com., besøkt 11. april 2015