Hopp til innhold

Christen Frederik Klinck: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
m legger til ekstra info + referanser + litt omskriving
Linje 5: Linje 5:
| død = 1860 (73 år)
| død = 1860 (73 år)
| bilde = Klinck12.JPG
| bilde = Klinck12.JPG
| bildetekst = Maleri av ham på Marinemuseet.
| bildetekst = Portrett av Klinck på Marinemuseet
| kallenavn =
| kallenavn =
| fsted = {{flagg|Danmark}} [[Vordingborg]]
| fsted = {{flagg|Danmark}} [[Vordingborg]]
Linje 13: Linje 13:
| senere =
| senere =
}}
}}
[[File:MarinemuseetHorten.jpg|thumb|Marinemuseet, stiftet av C. F. Klinck]]
[[File:MarinemuseetHorten.jpg|thumb|Marinemuseet, stiftet av C. F. Klinck {{byline|Odd Andreas Østtveit}}]]
'''Christen Frederik Klinck''' født 20. mars 1787 i [[Vordingborg]] i [[Danmark]] er grunnlegger av et av verdens eldste marinemuseer i verden, og har fått [[Kommandørkaptein_Klincks_vei_(Horten)|Kommandørkaptein Klincks vei]] oppkalt etter seg i [[Horten]].
'''Christen Frederik Klinck''' (født 21. mars [[1787]] i [[Vordingborg]] [[Sjælland]], død 28. mai [[1860]] på gården Soli, [[Horten]]) var en dansk-norsk sjøoffiser, blant annet kjent fra [[Englandskrigene]], samt som grunnlegger av et av verdens eldste marinemuseer – [[Marinemuseet]] i Horten. Han har fått [[Kommandørkaptein_Klincks_vei_(Horten)|Kommandørkaptein Klincks vei]] oppkalt etter seg i samme by.


==Dansk-norsk periode==
==Dansk-norsk periode==
===Karriere===
===Karriere===
Den vordende kommandørkapteinen ble født en tid der Norge og Danmark var et land, og han begynte som frivillig kadett i 1799 i en dansk-norsk marine. I 1803 ble han ordinær kadett, og han tjenestegjorde under hele [[Napoleonskrigen]] fra 1807 til 1814. I starten som månedsløytnant, men fra september 1809 som sekondløytnant. Sjef for kanonbåtflotiljen i [[Sandøysund]] fra 1811.
Den vordende kommandørkapteinen ble født i Vordinborg som sønn av skipsfører, siden fergemann, Christian Frederik Klinck og og hustru Christence Cathrine.<ref>[http://borreminne.hive.no/aargangene/1993/21-marinemuseet.htm Sandvold, Steinar: ''En danske og et museum'', borreminne.hive.no. Besøkt 12. mai 2014]</ref> Han begynte som frivillig kadett i 1799 i den dansk-norske marine. I 1803 ble han ordinær kadett, og han tjenestegjorde under hele [[Napoleonskrigene]] fra 1807 til 1814. I starten som månedsløytnant, men fra september 1809 som sekondløytnant. Sjef for kanonbåtflotiljen i [[Sandøysund]] fra 1811.


===Militære slag===
===Militære slag===
Linje 24: Linje 24:


==Norsk karriere==
==Norsk karriere==
Etter 1814, og Norge og Danmark ikke lenger var samme land, var han en av ganske få danskfødte offiserer som valgte å gå over i norsk tjeneste. Kompetansen og erfaringen fra ham og andre var avgjørende for oppbyggingen av et nytt norsk sjøforsvar.
Etter adskillelsen av Danmark og Norge i 1814, var han en av ganske få danskfødte offiserer som valgte å gå over i norsk tjeneste.<ref name=klink>[http://runeberg.org/dbl/9/0234.html ''Klink, Christian Frederik'', Dansk biografisk Lexikon. Besøkt 12. mai 2014]</ref> Kompetansen og erfaringen fra ham og andre var avgjørende for oppbyggingen av et nytt norsk sjøforsvar.


I norsk tjeneste steg han raskt i gradene. Premierløytnant i 1815, kapteinløytnant i 1822, orlogskaptein i 1826. I flere perioder var han marinens referent i Stockholm og den som fremla marinens saker for kongen. Antagelsen er derfor at han hadde et godt forhold til kong [[Karl_III_Johan |Karl Johan]]. I en periode fra 1844, var han midlertidig sjef for Sjømilitære korps. Til slutt, i 1854, etter å ha grunnlagt marinemuseet 5. oktober 1854, blir han utnevnt til kommandørkaptein. 3 år senere, 70 år gammel, bli han pensjonist.
I norsk tjeneste steg han raskt i gradene. Premierløytnant i 1815, kapteinløytnant i 1822, orlogskaptein i 1826. I flere perioder var han marinens referent i Stockholm og den som fremla marinens saker for kongen. Antagelsen er derfor at han hadde et godt forhold til kong [[Karl_III_Johan |Karl Johan]].<ref name=Marinemuseet>[http://forsvaretsmuseer.no/Marinemuseet/Om-Marinemuseet/Museets-historie-og-opprinnelse/Marinemuseets-grunnlegger ''Christian Frederik Klinck'', forsvaretsmuseer.no. Besøkt 12. mai 2014]</ref> I en periode fra 1844, var han midlertidig sjef for Sjømilitære korps. Til slutt, i 1854, etter å ha grunnlagt Marinemuseet 5. oktober 1854, blir han utnevnt til kommandørkaptein. 3 år senere, 70 år gammel, ble han pensjonist.


==Personlig liv i Norge==
==Personlig liv i Norge==
I 1810 blir han forlovet med Rise Hammer, datter av byfogden i Tønsberg. Giftemål blir inngått i 1812, men hun dør allerede samme år. Klinck får ikke innvilget permisjon til begravelsen. Senere gifter han seg med Karen Bergh. Ekteskapet her blir noe lenger, men også denne gang ender han som enkemann, da hun dør i 1830. Til slutt gifter han seg med Marie Fredrikke Bencke, datter av marinens første lege. Her slår de seg ned på daværende Soli gård, som Klinck har kjøpt året før. I dag tilsvarer stedet Storgaten 126.
I 1810 blir han forlovet med Rise Kirstine, datter av byfogd Hammer i Tønsberg. Giftemål blir inngått i 1812, men hun dør allerede samme år. Klinck får ikke innvilget permisjon til begravelsen. Senere gifter han seg med Karen, datter av generalauditør [[Christoffer Anker Bergh|Christopher Anker Bergh]]. Ekteskapet her blir noe lenger, men også denne gang ender han som enkemann, da hun dør i 1830. Til slutt gifter han seg med Marie Frederikke, datter av bataljonskirurg Jacob Carl Friedrik Bencke.<ref name=klink/> Her slår de seg ned på daværende Soli gård, som Klinck har kjøpt året før. I dag tilsvarer stedet Storgaten 126.


Det såkaldte ''Klinck-frøknene'' – som utleide rom til unge kadetter– kan ha vært Klincks ugifte døtre.<ref name=Marinemuseet/>
Totalt får han to døtre, som forblir ugifte. Han har ingen nålevende etterkommere.


== Ettermæle ==
Hele livet var han en lidenskapelig samler, som også ble bakgrunnen til marinemuseet.
Bortsett fra at han var en lidenskapelig samler, vet man ikke så mye om Klinck som person. Korrespondanse avslører at han personlig har kjent fremtredende personer som den danske dikteren [[Adam_Oehlenschläger|Adam Oehlenschläger]]. Andre kilder er [[Christian_C._A._Lange|Christian C. A. Lange]], riksantikvar fra 1845, som betegner Klinck som en ganske sedat og selvhøytidelig person.<ref name=Marinemuseet/> Uten å kjenne innholdet, kunne han nevne titler på bøker. Fraser ble sagt på fransk, spansk og italiensk, men han kunne ikke noen av språkene. Visstnok skal han ha æren for uttrykket i marinen om «Å lese italiensk», som skal innebære å ta seg en lur. Påstandene til C. A. Lange blir imidlertid tilbakevist av T. K. Olafsen.<ref name=Marinemuseet/> I [[Drammens Museum]] finnes et portrett av kommandørkapteinen malt en gang i årene 1810–20 av [[Frederik Petersen]].<ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2656&Category.ID=1511 ''Malerdynastiet Petersen'', historieboka.no. Besøkt 12. mai 2014]</ref>


== Referanser ==
Totalt sett vet man ikke så mye om Klinck som person. Korrespondanse avslører at han personlig har kjent fremtredende personer som den danske dikteren [[Adam_Oehlenschläger|Adam Oehlenschläger]]. Andre kilder er [[Christian_C._A._Lange|Christian C. A. Lange]], riksantikvar fra 1845, som betegner Klinck som en ganske sedat og selvhøytidelig person. Uten å kjenne innholdet, kunne han nevne titler på bøker. Fraser ble sagt på fransk, spansk og italiensk, men han kunne ikke noen av språkene. Visstnok skal han ha æren for uttrykket i marinen om «Å lese italiensk», som skal innebære å ta seg en lur. Påstandene til C. A. Lange blir imidlertid tilbakevist av T. K. Olafsen.
{{referanser}}


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==

Sideversjonen fra 12. mai 2014 kl. 22:18

Christen Frederik Klinck
Portrett av Klinck på Marinemuseet
Født20. mars 1787
Danmarks flagg Vordingborg
Død1860 (73 år)
Norges flagg Horten
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Kongeriket Danmark
Danmark-Norge
UtmerkelserEtablering av Marinemuseet
Tjenestetid1799–1857
Marinemuseet, stiftet av C. F. Klinck

Christen Frederik Klinck (født 21. mars 1787 i VordingborgSjælland, død 28. mai 1860 på gården Soli, Horten) var en dansk-norsk sjøoffiser, blant annet kjent fra Englandskrigene, samt som grunnlegger av et av verdens eldste marinemuseer – Marinemuseet i Horten. Han har fått Kommandørkaptein Klincks vei oppkalt etter seg i samme by.

Dansk-norsk periode

Karriere

Den vordende kommandørkapteinen ble født i Vordinborg som sønn av skipsfører, siden fergemann, Christian Frederik Klinck og og hustru Christence Cathrine.[1] Han begynte som frivillig kadett i 1799 i den dansk-norske marine. I 1803 ble han ordinær kadett, og han tjenestegjorde under hele Napoleonskrigene fra 1807 til 1814. I starten som månedsløytnant, men fra september 1809 som sekondløytnant. Sjef for kanonbåtflotiljen i Sandøysund fra 1811.

Militære slag

Sitt første slag ledet han som sjef for kanonjollen Præstø med et angrep mot svenskene ved Strømstad i april 1808. I 1810 var han i briggen Allart med på både trefningen mot den engelske fregatten Tribune, i tillegg til erobring av 48 skip fra en stor engelsk konvoi i 1810. Divisjonen av kanonbåter ledet av Klinck var i slaget mot en overlegen svensk styrke sent i juli 1814, de siste som søkte tilflukt ved Fredriksvern, etter iherdig roing.

Norsk karriere

Etter adskillelsen av Danmark og Norge i 1814, var han en av ganske få danskfødte offiserer som valgte å gå over i norsk tjeneste.[2] Kompetansen og erfaringen fra ham og andre var avgjørende for oppbyggingen av et nytt norsk sjøforsvar.

I norsk tjeneste steg han raskt i gradene. Premierløytnant i 1815, kapteinløytnant i 1822, orlogskaptein i 1826. I flere perioder var han marinens referent i Stockholm og den som fremla marinens saker for kongen. Antagelsen er derfor at han hadde et godt forhold til kong Karl Johan.[3] I en periode fra 1844, var han midlertidig sjef for Sjømilitære korps. Til slutt, i 1854, etter å ha grunnlagt Marinemuseet 5. oktober 1854, blir han utnevnt til kommandørkaptein. 3 år senere, 70 år gammel, ble han pensjonist.

Personlig liv i Norge

I 1810 blir han forlovet med Rise Kirstine, datter av byfogd Hammer i Tønsberg. Giftemål blir inngått i 1812, men hun dør allerede samme år. Klinck får ikke innvilget permisjon til begravelsen. Senere gifter han seg med Karen, datter av generalauditør Christopher Anker Bergh. Ekteskapet her blir noe lenger, men også denne gang ender han som enkemann, da hun dør i 1830. Til slutt gifter han seg med Marie Frederikke, datter av bataljonskirurg Jacob Carl Friedrik Bencke.[2] Her slår de seg ned på daværende Soli gård, som Klinck har kjøpt året før. I dag tilsvarer stedet Storgaten 126.

Det såkaldte Klinck-frøknene – som utleide rom til unge kadetter– kan ha vært Klincks ugifte døtre.[3]

Ettermæle

Bortsett fra at han var en lidenskapelig samler, vet man ikke så mye om Klinck som person. Korrespondanse avslører at han personlig har kjent fremtredende personer som den danske dikteren Adam Oehlenschläger. Andre kilder er Christian C. A. Lange, riksantikvar fra 1845, som betegner Klinck som en ganske sedat og selvhøytidelig person.[3] Uten å kjenne innholdet, kunne han nevne titler på bøker. Fraser ble sagt på fransk, spansk og italiensk, men han kunne ikke noen av språkene. Visstnok skal han ha æren for uttrykket i marinen om «Å lese italiensk», som skal innebære å ta seg en lur. Påstandene til C. A. Lange blir imidlertid tilbakevist av T. K. Olafsen.[3] I Drammens Museum finnes et portrett av kommandørkapteinen malt en gang i årene 1810–20 av Frederik Petersen.[4]

Referanser

Eksterne lenker