Suksess

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Suksess er det å ha oppnådd et mål innenfor et sett forventninger. Det er det motsatte av fiasko. Suksesskriteriene kan være i forhold til et bestemt trosystem eller observasjon. Et individ kan se på suksess som et annet individ anser som fiasko, spesielt i konkurranser. Det kan være vanskelig å fastslå om en situasjon er suksessfull eller fiasko grunnet tvetydig eller en dårlig definert definsjon av hvilke kriterier som gjelder suksess og fiasko.[1][2]

I biologi[rediger | rediger kilde]

En naturlig seleksjon er variasjonen i en vellykket overlevelse og reproduksjon av individer. Det er en nøkkelmekanisme for evolusjon, endringen i arvelige egenskaper som er karakteristiske hos en befolkning over flere generasjoner. Charles Darwin populariserte begrepet "naturlig utvalg", og kontrasterte det med et kunstig utvalg, som etter hans syn er tilsiktet, mens naturlig utvalg ikke er det. Darwin formulerte i 1859, det naturlig utvalget: "prinsippet som gjør at hver liten variasjon [av en egenskap], hvis den er nyttig, blir bevart". Konseptet var enkelt, men kraftig. Individer som tilpasset seg best i sine omgivelser var mer sannsynlig til å overleve og reprodusere seg. Så lenge det er en viss variasjon mellom dem og den variasjonen som er arvelig, vil det være et uunngåelig utvalg av indivder med de mest fordelaktige variasjonene. Hvis variasjonene er arvelige, fører differenseiell reproduksjonssuksess til en progressiv utvikling av bestemte populasjoner av en art. Populasjoner vil dermed utvikle seg til å være tilstrekkelig før de til slutt blir forskjellige arter.[3][4]

I utdanning[rediger | rediger kilde]

Suksess i utdanningssystemet uttrykkes ofte ved karakterer. Karakterer kan gis som tall, bokstaver eller andre symboler. I 1884 evaluerte Mount Holyoke College studentens prestasjoner på en 100-punkts- eller prosentskale og oppsummerte deretter tallkarakterene ved å tilordne bokstavkarakterer til numeriske koder. Mount Holyoke tildelte bokstavkaraktene A til E, med E som den laveste og A som best. A-E systemet spredte seg til Harvard University i løpet av 1890. I 1898 endret Mount Holyoke dette karaktersystemet og la til en F-karakter som står for ikke bestått, (samt å justere rekkevidden til de andre bokstavene). Praksissen med bokstavkarakterer spredte seg til andre deler av verden i de første tiårene i løpet av 1900-tallet. På 1930-tallet ble bokstaven E tatt ut av systemet av uklare årsaker.[5]

Utdanningssystemene kan evalueres på hvor vellykket en formidler kunnskap og ferdigheter. PISA (Program for Internation Student Assesment) er et verdensomspennende studie av organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) med hensikt å evaluere 15 år gamle skoleelevers prestasjoner innen matematikk, naturfag og lesning. Dette systemet kom først i 2000 og ble gjentakende hvert tredje år.[6]

Stanford-psykolog og forsker Carol Dweck er en som først og fremst forsker på motivasjon, personlighet og utvikling i boken fra 2006 «Mindset: The New Psychology of Success». Dwecks arbeid viser til et tankesett på et kontinuum mellom fast (intelligens er statisk) og veksttankesett (intelligens kan utvikles). Veksttankegang er et læringsfokus som omfavner utfordringer og støtter utholdenhet i møte med tilbakeslag. Som et resultat av veksttankegangen har individer større følelse av å ha fri vilje og er mer sannsynlig til å fortsette å jobbe mot ideen om suksess til tross for tilbakeslag.

I forretning og lederskap[rediger | rediger kilde]

Malcolm Gladwells sin bok fra 2008, «Outliers: The Story of Success» beskriver forestillingen om en selvlagt mann som en myte. Gladwell hevder at suksess til gründere som Bill Gates skyldes deres omstendigheter, i motsetning til et medfødt talent.[7][8]

Andrew Likierman, tidligere student ved London Business School[9], beskriver at suksess er et relativt absolutt begrep: suksess må måles mot uttalte mål og mot prestasjonene til relevante jevnaldrende. Han foreslår at Jeff Bezos (Amazon) og Jack Ma (Alibaba) har hatt suksess i virksomheten sin, "fordi på et tidspunkt da de startet var det mange andre selskaper som ønsket å oppnå samme dominans som de har oppnådd".[10] Liekerman legger frem fire forslag på en bedrifts suksess og hvordan måle det:

  1. Det er ingen bestemt definsjon på et vellykket selskap og heller ingen bestemte mål for "bedriftssuksess".
  2. Fortjeneste og aksjeverdi kan ikke tas som mål på selskapets suksess. Det krever nøye tolkning.
  3. Det kreves dømmekraft for å tolke tidligere og nåværende prestasjoner.
  4. "Bedriftssuksess" gjenspeiler en tolkning av nøkkelfaktorer om at det ikke er et "faktum".[11]

I filosofi[rediger | rediger kilde]

Vitenskapelige teorier sees ofte på vellykkede når de kommer med spådom som kan bekreftes av eksperimenter. Det kan være beregninger omkring Big Bang. Disse teoriene kan oppnå suksess på en mer indirekte måte ved å foreslå andre ideer som viser seg å være riktig. Johannes Kepler unnfanget en modell av solsystemet basert på platoniske stoffer. Selv om hans ide var feil, motiverte det ham til å fortsette arbeidet som førte til oppdagelsene som nå er kjent som Keplers lover og som har vært sentral i utviklingen av fysikk og astronomi.[12]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hunter, I. Q. (2016-09-08). Cult Film as a Guide to Life: Fandom, Adaptation, and Identity. Bloomsbury Publishing USA. ISBN 978-1-62356-897-9.
  2. ^ Mathijs, Ernest; Sexton, Jamie (2019-11-22). The Routledge Companion to Cult Cinema. Routledge. ISBN 978-1-317-36223-4.
  3. ^ Darwin, Charles (1859). On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life (Første versjon.). London, John Murray. LCCN 06017473. OCLC 741260650.
  4. ^ Hall, Brian K.; Hallgrímsson, Benedikt (2008). Strickberger's Evolution (Fjerde versjon.). Jones and Bartlett. s. 4–6. ISBN 978-0-7637-0066-9. OCLC 796450355.
  5. ^ Schinske, Jeffrey; Tanner, Kimberly (2014). "Teaching More by Grading Less (or Differently)". CBE Life Sciences Education. 13 (2): 159–166. doi:10.1187/cbe.CBE-14-03-0054. ISSN 1931-7913. PMID 26086649.
  6. ^ "About PISA". OECD PISA. Besøkt 17. april 2022.
  7. ^ "'Outliers' Puts Self-Made Success To The Test". NPR. 18. november 2011. Besøkt 17. april 2022.
  8. ^ Cowley, Jason (23.11.2008). "Review: Outliers: The Story of Success by Malcolm Gladwell". The Guardian. Besøkt 17. april 2022.
  9. ^ The Chartered Governance Institute, Sir Andrew Likierman, Besøkt 17. april 2022.
  10. ^ Likierman, A., Sir Andrew Likierman of London Business School on good leaders, publibsert 19. oktober 2014, besøkt 17. april 2022.
  11. ^ Likierman, A. (2006), "Measuring Company Success", i Performance Management: Public and Private.
  12. ^ Olenick, R. P.; Apostol, T. M.; Goodstein, D. L. (1986). The Mechanical Universe: Introduction to Mechanics and Heat. Cambridge University Press. ISBN 0-521-30429-6. Besøkt 17. april 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Suksess&oldid=23672299»