Zuluriket
| Wene wa Zulu | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Zuluriket | |||||
|
|
|||||
| Status | Tidligere land/nasjon | ||||
| Hovedstad | KwaBulawayo; senere Ulundi | ||||
| Befolkning | 250 000 | ||||
| Styreform | Monarki | ||||
| Statsoverhode | Shaka kaSenzangakhona (første) | ||||
| Offisielle språk | isiZulu | ||||
| Eksisterte | 1816–1880 | ||||
| Valuta | Kveg | ||||
Zuluriket var en stat av zuluer i det som i dag er Sør-Afrika. Det lille kongedømmet kom i konflikt med britene i 1870-årene og ble erobret.
Zulukrigen [rediger]
Utdypende artikkel: Zulukrigen
11. desember 1878 leverte britene et ultimatum til 14 høvdinger som representerte Cetshwayo. Vilkåren var uakseptable for Cetshwayo og britiske styrker krysset Tugelaelva mot slutten av desember 1878. Krigen fant sted i 1879. Tidlig i krigen slo zuluene britene i slaget ved Isandlwana den 22. januar, men ble senere slått på dagen ved Rorke's Drift. Krigen endte med at zuluene ble slått i slaget ved Ulundi den 4. juli.
Cetshwayo ble fanget en måned senere og sendt i eksil til Cape Town. Britene tok kontroll over Zuluriket og delte det i 13 små underkongedømmer. Det brøt raskt ut konflikt mellom disse underkongedømmene, og i 1882 fikk Cetshwayo reise til England. Her møtte han blant andre dronning Victoria før han kom tilbake til Zululand for å gjeninnsettes som konge.
I 1883 ble Cetshwayo igjen konge over et område som var mye mindre enn det opprinnelige kongedømmet hans. Senere samme år ble Cetshwayo angrepet av Ulundi, et av de 13 underkongedømmene som var støttet av boerne. Cetshwayo ble skadet og flyktet. Han døde i februar 1884 og sønnen, Dinuzulu på bare 15 år, tok over tronen.