Xujiahui-parken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Xujiahui-parken
Xujiahui-parken sett mot Xujiahui-senteret (mot vest)
Kart
Xujiahui-parken
31°11′57″N 121°26′15″Ø

Xujiahui-parken sett mot Zhaojiabangveien (mot sør)
Xujiahui-parken

Xujiahui-parken (tradisjonell kinesisk: 徐家匯公園, forenklet kinesisk: 徐家汇公园, pinyin: Xújiāhuì Gōngyuán, shanghainesisk: [ʑi²³gɑ⁵³ɦuɛ²³goŋ⁵³ɦyø²³], engelsk: Xujiahui Park, norsk: Xujiahuiparken) er en park i Xuhui bydel i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Parken har et areal på ca. 85 hektar og ligger på de sammenslåtte tomtene til det tidligere Stor-Kina Gummivarefabrikk og det tidligere platestudioet til EMI i Hengshan allé nr. 811. Parken domineres av en kunstig innsjø med tilhørende krokløpet bekk og en karakteristisk utsiktsbro (200 meter lang) som går diagonalt gjennom hele parken. I parkanlegget inngår også flere kurvballbaner, lekeareal for barn og en fontene. Parken avgrenses av Hengshan allé mot nord, av Tianpinggaten mot vest, av Wanpinggaten mot øst og av Zhaojiabangveien mot sør.

Konstruksjon og historie[rediger | rediger kilde]

Parken er designet av det kanadiske landskapsarkitektkontoret Williams Asselin Ackaoui & Associates Inc.[1] og Shanghai Park- og Skogplaninstitutt (上海园林设计院). Parken er tildelt National and Regional Honour Award from the Canadian Society of Landscape Architects (CSLA).[2]

Parken ble bygget i tre byggetrinn i perioden 1999-2002. Første byggetrinn omfattet det opprinnelige området til Stor-Kina Gummivarefabrikk (大中华橡胶厂) på 3,3 hektar; her lot man den gamle fabrikkpipen (11 meter høy) bli stående og konstruerte en ny utsiktsbro. Annet byggetrinn omfattet tomten til det opprinnelige Eastern Pathe Company (EMI) (中唱上海分公司) på 3,7 hektar; her bevarte man selve bygget til platestudioet og de hundreårgamle trærne rundt det. Tredje byggetrinn omfattet et areal på 1,47 hektar mot Wanpinggaten, der man bygget et idrettsanlegg med flere kurvballbaner og en minifotballbane. Parken inneholder referanser til Shanghais geografi ved at den kunstige innsjøen er formet etter Huangpuelven, der det er konstruert miniatyrutgaver av de fire store broene som krysser elven i indre by; Xupu-, Lupu-, Nanpu- og Yangpu-broene.

Beplantning[rediger | rediger kilde]

I parken finnes følgende plantearter: Flere Magnolia-arter, særlig Yulanmagnolia (Magnolia denudata), kongemagnolia (Magnolia grandiflora), purpurmagnolia (Magnolia liliiflora) og rød magnolia (Lagerstroemia indica); flere arter kirsebærtrær (Prunus spp.), særlig umefrukttrær (Prunus mume); flere arter epletrær (Malus spp.); kamfertrær (Cinnamomum camphora); flere arter i ligusterslekten (Ligustrum spp.); flere arter i familien Elaeocarpaceae; duftoliven (Osmanthus fragrans); asiatisk veggiris (Iris tectorum); en type hvit nøkkerose (Nymphaea tetragona); Salix babylonica (en sørgepilart); Pterocarya stenoptera (kinesisk vingenøtt) og flere arter platantrær (Platanus spp.)

Severdigheter i parken[rediger | rediger kilde]

Wanpinggaten nr. 290-292[rediger | rediger kilde]

Hang Yuen Hin-restauranten

Hang Yuen Hin (恒悦轩) er en kantonesisk restaurant som spesialiserer seg på dim-sum. Kritikerne roser hyppig maten[3], utsikten og det rimelige prisnivået (i denne klassen). Restauranten har 300 sitteplasser og 20 private bankettavlukker og disponerer 100 parkeringsplasser i parkeringsanlegget under Xujiahui-parken. Hang Yuen Hin er også besøksverdig på grunn av sin utvendige arkitektur. (Se flere fotos i hovedartikkelen om Hang Yuen Hin)

Håpets fontene[rediger | rediger kilde]

Håpets Fontene

Håpets Fontene (希望之泉) står i nordhjørnet av parken. Fontenen er den 31. mai 2005 gitt i gave til Shanghai fra byregjeringen i Marseille, Shanghais vennskapsby. Fontenen er én halvpart av et tosidig kulturutvekslingsprosjekt, der Shanghai Garden, et parkanlegg gitt i gave fra Shanghai til Marseille, utgjør den andre halvparten.

Fontenen er 9 meter høy, 6 meter bred og fonteneområdet dekker et areal på 240 kvadratmeter. Fontenen er formet som en åpen bok; fonteneskulpturen øverst er laget av rustfritt stål med utfreste forsiringer formet som trær og i tilknytning til bassenget nederst er det 26 vannsøyler som via elektroniske styresystemer koreograferes i tre grupper. Fontenen er normalt belyst fra kl. 19:00 til 22:00 hver kveld.

(Se utfyllende opplysninger og flere fotos i hovedartikkelen om Håpets Fontene.)

Hengshan allé nr. 811[rediger | rediger kilde]

Hengshan allé nr. 811.

Hengshan allé nr. 811 ble bygget i 1921 av Eastern Pathe Company. Bygningen huset Kinas første platestudio og Folkerepublikken Kinas nasjonalsang De frivilliges inntogsmarsj ble komponert og først innspilt her. Eiendommen ble etter revolusjonen i 1949 nasjonalisert og bygget tilhører idag Shanghai By, som leier ut bygget til restaurantdrift. Bygningen er siden 2005 fredet. Bygningen går også under navnet La Villa Rouge eller The Red House (tradisjonell kinesisk: 小紅樓, forenklet kinesisk: 小红楼, pinyin: Xiǎo Hónglóu, shanghainesisk: [ɕiɔ³⁴ɦoŋ²³lɤ²³]).

I litteraturen[rediger | rediger kilde]

Xujiahui-parken er omtalt i diktet «Å vandre i Xujiahui-parken»[4], av Zhang Zhizhen (f. 1938) fra Anping i Hebei-provinsen:

《游徐家汇公园》
景观长桥一字开,高耸丰碑贮天台。
红楼默默忆旧事,丹桂飘飘说未来。
悠哉鸿鹄拨清波,快乐顽童拍涟漪。
中唱广场歌声起,数位长者论百代。
——(河北安平)张志真

«Å vandre i Xujiahui-parken»

Gangbroen pløyer snorrett gjennom landskapet,
høyreist og monumentalt kneiser det som et observatorium
Det røde huset minnes taust det forgangne,
oljetrærne hvisker om fremtiden
Ubekymret pløyer svanene de klare bølgene,
lykkelig plasker de lekende barna i krusningene
Fra EMIs tomt lyder sangen,
Digitalt når de eldre ned gjennom generasjonene

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «WAA». Williams Asselin Ackaoui & Associates Inc. Besøkt 9. september 2011. 
  2. ^ «Awards - WAA». Williams Asselin Ackaoui & Associates Inc. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. september 2011. 
  3. ^ «到上海沒吃過恆悅軒,等於沒來過上海。(«Den som ikke har spist på Hang Yuen Hin har ikke vært i Shanghai». 水瓶鯨魚食紀. Besøkt 10. september 2011. [død lenke]
  4. ^ «徐家汇公园». 徐家汇公园 百度百科. Besøkt 10. september 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]