Wurlitzer electric piano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En Wurlitzer 200A, en av de mest solgte modellene.

Wurlitzer electric piano var et elektrisk piano som ble produsert og markedsført av Wurlitzer, basert på en oppfinnelse av Benjamin Meissner. Produksjonen strakk seg fra midten av 1950-tallet til tidlig på 1980-tallet.

Lyden genereres ved slag mot et metallrør med en hammer, noe som induserer en elektrisk strøm i en pickup. Selv om konseptet ligner Rhodes-piano, er lyden veldig forskjellig fra denne, og varierer fra aggressiv spilling som hard og hul, til rolig spilling som en søtlydende, vibrafonlignende, varm lyd. Instrumentet lager en unik lyd som vanskelig kan forveksles med noe annet.

Wurlitzer produserte flere forskjellige modeller av elektriske pianoer, inkludert konsollmodeller med innebygde rammer, og frittstående scenemodeller med kromben. Sistnevnte ble populært blant flere R&B- og rockemusikere på 1960- og 70-tallet, og ble spesielt mye anvendt av Supertramp.

Lytteeksempler[rediger | rediger kilde]

Det første kommersielle opptaket av en Wurlitzer ble gjort av jazzpianisten Sun Ra i 1956.[1]

Eksempler på musikkstykker med innslag av Wurlitzer electric piano:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pinguim, Astronauta (9. februar 2012). «Astronauta Pinguim: WURLITZER 200A electronic piano (text in english)». Astronauta Pinguim. Besøkt 1. juli 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]