Cannonball Adderley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cannonball Adderley
Julian Edwin Adderley
Cannonball Adderley
Født 15. september 1928
Tampa, Florida
Død 8. august 1975 (46 år)
Gary, Indiana
Yrke Lærer, musiker
Nasjonalitet USA
Sjanger Jazz, Soul jazz
Instrument altsaksofon, sopransaksofon
Plateselskap Blue Note, Fantasy, Capitol, Prestige, Riverside

Julian Edwin «Cannonball» Adderley (født 15. september 1928, død 8. august 1975[1]) var en amerikansk jazzsaksofonist (først og fremst altsaksofon) fra Tampa, Florida og bror til jazzkornettisten Nat Adderley[1].

Tidlige år og karriere[rediger | rediger kilde]

Han startet sin musikerutdanning allerede ved Dillard High School i Fort Lauderdale, Florida. Foreldrene flyttet til Tallahassee, Florida da foreldrene fikk lærerstillinger ved Florida A&M University.[2] Både Cannonball og broren Nat spilte med Ray Charles da han bodde i Tallahassee tidlig på 40-tallet.[3]

Cannonball rakk å bli en lokal legende i Florida før han flyttet til New York City i 1955, der han bodde i bydelen Queens[1].[4] Det var i New York som karrieren virkelig skjøt fart. Adderley besøkte Cafe Bohemia (Oscar Pettifors gruppe spilte den kvelden) og tok med seg saksofonen (først og fremst fordi han var redd den skulle bli stjålet). Han ble spurt om han ville spille siden saksofonisten var sent ute, og gjorde kort og godt braksuksess.

Adderley dannet sin egen jazzgruppe og ble signert av plateselskapet Savoy Jazz i 1957, og han ble oppdaget av Miles Davis og ble invitert til å spille i hans sekstett i oktober 1957[1] (tre måneder før også John Coltrane returnerte til gruppen). Adderley spilte på de legendariske Miles Davis platene Milestones og Kind of Blue. I denne perioden ble også Bill Evans med i gruppen, noe som ledet frem til samarbeidet og utgivelsene av albumene Portrait of Cannonball og Know What I Mean?[1].

Senere år[rediger | rediger kilde]

På slutten av 60-tallet startet Adderley ble Adderleys spillestil å nærme seg Electric jazz / avant-garde og Miles Davis sin eksperimentelle stil.

Adderley døde i 1975 av slag. Han er gravlagt på kirkegården Southside Cemetery i Tallahassee, Florida. Samme året som han døde, ble han innlemmet i «Jazz Hall of Fame» (Down Beat)[1].

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Som bandleder[rediger | rediger kilde]

Tittel Innspilt Plateselskap
Presenting Cannonball Adderley 1955 Savoy
Julian "Cannonball" Adderley 1955 EmArcy
Julian Cannonball Adderley and Strings 1955 EmArcy
In the Land of Hi-Fi med Julian Cannonball Adderley 1956 EmArcy
Sophisticated Swing 1957 EmArcy
Cannonball Enroute 1957 Mercury
Cannonball's Sharpshooters 1958 Mercury
Somethin' Else - med Miles Davis 1958 Blue Note
Portrait of Cannonball 1958 Riverside
Jump for Joy 1958 EmArcy
Things Are Getting Better - med Milt Jackson 1958 Riverside
Blue Spring - med Kenny Dorham 1959 Riverside
Cannonball Adderley Quintet in Chicago - med John Coltrane 1959 Mercury
Cannonball Takes Charge 1959 Riverside
The Cannonball Adderley Quintet in San Francisco 1959 Riverside
Them Dirty Blues 1960 Riverside
Cannonball Adderley and the Poll Winners med Ray Brown & Wes Montgomery 1960 Riverside
The Cannonball Adderley Quintet at the Lighthouse 1960 Riverside
Know What I Mean? - med Bill Evans 1961 Riverside
African Waltz - med orchestra conducted by Ernie Wilkins 1961 Riverside
The Cannonball Adderley Quintet Plus med Wynton Kelly 1961 Riverside
Nancy Wilson / Cannonball Adderley - med Nancy Wilson 1961 Riverside
The Cannonball Adderley Sextet in New York 1962 Riverside
Cannonball in Europe! 1962 Riverside
Jazz Workshop Revisited 1962 Riverside
Cannonball's Bossa Nova med the Bossa Rio Sextet of Brazil 1962 Riverside
Autumn Leaves 1963 Riverside (Japan)
Nippon Soul 1963 Riverside
Cannonball Adderley Live! 1964 Capitol
Live Session! - med Ernie Andrews 1964 Capitol
Cannonball Adderley's Fiddler on the Roof 1964 Capitol
Domination - med orchestra conducted by Oliver Nelson 1965 Capitol
Money in the Pocket 1966 Capitol
Great Love Themes - med strings conducted by Ray Ellis 1966 Capitol
Mercy, Mercy, Mercy! Live at 'The Club' 1966 Capitol
Cannonball in Japan 1966 Capitol
Radio Nights 1967 Night
74 Miles Away 1967 Capitol
Why Am I Treated So Bad! 1967 Capitol
In Person - med Lou Rawls and Nancy Wilson 1968 Capitol
Accent on Africa 1968 Capitol
Country Preacher 1969 Capitol
The Cannonball Adderley Quintet & Orchestra - med orkester dirigert av William Fisher og Lalo Schifrin 1970 Capitol
Love, Sex, and the Zodiac - med Rick Holmes som forteller 1970 Capitol
The Price You Got to Pay to Be Free 1970 Capitol
The Happy People 1970 Capitol
The Black Messiah 1970 Capitol
Music You All 1970 Capitol
Inside Straight 1973 Milestone
Pyramid 1974 Milestone
Phenix 1975 Milestone
Lovers 1975 Milestone
Big Man 1975 Milestone

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

Som studiomusiker[rediger | rediger kilde]

med Kenny Clarke

med Nat Adderley

med Sarah Vaughan

med Dinah Washington

med Milt Jackson

  • Plenty, Plenty Soul (1957)

med Miles Davis

med Louis Smith

med Gil Evans

med John Benson Brooks

med Paul Chambers

  • Go (1959)

med Philly Joe Jones

  • Drums Around the World (1959)

med Jon Hendricks

  • A Good Git-Together (1959)

med Jimmy Heath

  • Really Big! (1960)

med Sam Jones

  • The Chant (1961)

med Eddie "Cleanhead" Vinson

  • Back Door Blues (1961)

med Ray Brown

  • Ray Brown med the All Star Big Band (1962)

med Oscar Peterson

med Joe Williams

  • Joe Williams Live (1972)

med David Axelrod

  • Heavy Axe (1974)

med Raul de Souza

  • Colors (1974)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Cannonball Adderley – sitater

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f biografi hos Allmusic (en)
  2. ^ Biografi for Nat Adderley hos Jazz.com (en)
  3. ^ Lydon, Michael, Ray Charles: Man and Music, Routledge, ISBN 0-415-97043-1, Routledge Publishing, 22. januar 2004
  4. ^ Berman, Eleanor. «The jazz of Queens encompasses music royalty», Pittsburgh Post-Gazette, 1. januar 2006, besøkt 22. september 2010 (en)