Cannonball Adderley
| Cannonball Adderley Julian Edwin Adderley |
|||
|---|---|---|---|
| Født | 15. september 1928 Tampa, Florida |
||
| Død | 8. august 1975 (46 år) Gary, Indiana |
||
| Yrke | Lærer, musiker | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Sjanger | Jazz, Soul jazz | ||
| Instrument | altsaksofon, sopransaksofon | ||
| Plateselskap | Blue Note, Fantasy, Capitol, Prestige, Riverside | ||
Julian Edwin «Cannonball» Adderley (født 15. september 1928, død 8. august 1975[1]) var en amerikansk jazzsaksofonist (først og fremst altsaksofon) fra Tampa, Florida og bror til jazzkornettisten Nat Adderley[1].
Innhold |
[rediger] Tidlige år og karriere
Han startet sin musikerutdanning allerede ved Dillard High School i Fort Lauderdale, Florida. Foreldrene flyttet til Tallahassee, Florida da foreldrene fikk lærerstillinger ved Florida A&M University.[2] Både Cannonball og broren Nat spilte med Ray Charles da han bodde i Tallahassee tidlig på 40-tallet.[3]
Cannonball rakk å bli en lokal legende i Florida før han flyttet til New York City i 1955, der han bodde i bydelen Queens[1].[4] Det var i New York som karrieren virkelig skjøt fart. Adderley besøkte Cafe Bohemia (Oscar Pettifors gruppe spilte den kvelden) og tok med seg saksofonen (først og fremst fordi han var redd den skulle bli stjålet). Han ble spurt om han ville spille siden saksofonisten var sent ute, og gjorde kort og godt braksuksess.
Adderley dannet sin egen jazzgruppe og ble signert av plateselskapet Savoy Jazz i 1957, og han ble oppdaget av Miles Davis og ble invitert til å spille i hans sekstett i oktober 1957[1] (tre måneder før også John Coltrane returnerte til gruppen). Adderley spilte på de legendariske Miles Davis platene Milestones og Kind of Blue. I denne perioden ble også Bill Evans med i gruppen, noe som ledet frem til samarbeidet og utgivelsene av albumene Portrait of Cannonball og Know What I Mean?[1].
[rediger] Senere år
På slutten av 60-tallet startet Adderley ble Adderleys spillestil å nærme seg Electric jazz / avant-garde og Miles Davis sin eksperimentelle stil.
Adderley døde i 1975 av slag. Han er gravlagt på kirkegården Southside Cemetery i Tallahassee, Florida. Samme året som han døde, ble han innlemmet i «Jazz Hall of Fame» (Down Beat)[1].
[rediger] Diskografi
[rediger] Som bandleder
[rediger] Samlealbum
- Discoveries (1955) – med alternative innspillinger fra Presenting Cannonball Adderley og Kenny Clarkes Bohemia After Dark
- The Japanese Concerts (1975) – med innspillinger fra Autumn Leaves og Nippon Soul
- The Best of Cannonball Adderley: The Capitol Years (1991)
- Deep Groove! The Best of Cannonball Adderley (1994)
- Sophisticated Swing: The EmArcy Small Group Sessions (1995) – med innspillinger fraSophisticated Swing, Cannonball Enroute, Cannonball's Sharpshooters, og Nat Adderleys To the Ivy League from Nat
- Cannonball Adderley Greatest Hits (1996),
- Greatest Hits: The Riverside Years (1998)
- Ultimate Cannonball Adderley (1999) sammensatt av Joe Zawinul
- Cannonball Adderley's Finest Hour (2001)
- The Definitive Cannonball Adderley (2002)
- Walk Tall: The David Axelrod Years (2008)
[rediger] Som studiomusiker
med Kenny Clarke
- Bohemia After Dark (1955)
med Nat Adderley
- Introducing Nat Adderley (1955)
- To the Ivy League from Nat (1956)
- That's Right! (1960)
- In the Bag (1962)
- Soul Zodiac (1972)
- Soul of the Bible (1972)
- Double Exposure (1975)
med Sarah Vaughan
- In the Land of Hi-Fi (1955)
med Dinah Washington
- In the Land of Hi-Fi (1956)
med Milt Jackson
- Plenty, Plenty Soul (1957)
med Miles Davis
- Milestones (1958)
- Miles & Monk at Newport (1958)
- Jazz at the Plaza (1958)
- Porgy and Bess (1958)
- Kind of Blue (1959)
med Louis Smith
- Here Comes Louis Smith (1958)
med Gil Evans
- New Bottle Old Wine (1958)
- Alabama Concerto (1958)
med Paul Chambers
- Go (1959)
med Philly Joe Jones
- Drums Around the World (1959)
med Jon Hendricks
- A Good Git-Together (1959)
med Jimmy Heath
- Really Big! (1960)
med Sam Jones
- The Chant (1961)
- Back Door Blues (1961)
med Ray Brown
- Ray Brown med the All Star Big Band (1962)
med Oscar Peterson
med Joe Williams
- Joe Williams Live (1972)
med David Axelrod
- Heavy Axe (1974)
med Raul de Souza
- Colors (1974)
[rediger] Eksterne lenker
 |
Wikiquote: Cannonball Adderley – sitater |
- Liste over hip-hop spor der Cannonball Adderley er samplet (en)
- The Cannonball Adderley Rendez-vous (en)
- Cannonball Adderley diskografi hos Jazzdisco.org (en)
- Podcast med klipp av Cannonball Adderleys duett med «the Nutty Squirrels» (en)
- Historie med lenker til mp3er av Nutty Squirrels/Cannonball Adderley sessjoner (en)
- Cannonball Adderley hos Allmusic (en)
- Cannonball Adderley hos NPR Music (en)
- Cannonball Adderley hos Musictonic (en)
[rediger] Referanser
- ^ a b c d e f biografi hos Allmusic (en)
- ^ Biografi for Nat Adderley hos Jazz.com (en)
- ^ Lydon, Michael, Ray Charles: Man and Music, Routledge, ISBN 0-415-97043-1, Routledge Publishing, 22. januar 2004
- ^ Berman, Eleanor. «The jazz of Queens encompasses music royalty», Pittsburgh Post-Gazette, 1. januar 2006, besøkt 22. september 2010 (en)
