Wokou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wukouenes herjingstokter

Wokou (kinesisk: 倭寇; pinyin: wōkòu; japansk: わこう wakō; koreansk: 왜구 waegu) eller japanske pirater var pirater som herjet langs de kinesiske og koreanske kyster mellom 12- og 1500-tallet. I den mest aktive perioden var de japanske piratene hverken japanske eller pirater. De besto da for det meste av kinesiske militssoldater, handelsmenn og smuglere, samt portugisiske sjømenn og handelsmenn. En liten andel var japanske soldater, ronin, smuglere og handelsmenn.

Den første fasen av wokouaktivitet begynte på 1200-tallet og fortsatte til andre halvdel av 1300-tallet. I denne fasen besto piratene kun av japanske pirater som opererte i Gulehavet og som i hovedsak angrep mål på den koreanske halvøya og Kina. Den andre fasen fant sted på begynnelsen av 1600-tallet. I denne perioden var wokouene av en mer blandet sammensetning og virksomheten spredte seg til havene i Øst-Asia og de store elvene, som for eksempel Yangtze.

Navnet «wokou» kommer fra wa eller wo, som sikter til Japan, og kou, som betyr banditt.

Et av den kinesiske keisermakts tiltak mot wokou-røveriet var hai jin-politikken, som innebar forbud mot privat sjøfartshandel. Men denne politikken ble i virkeligheten en medvirkende årsak til at sjørøveriet vedvarte, ettersom utarmede kinesere i kystområdene ikke kunne livnære seg og gikk over til røveri.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primærkilder:

  • Zheng Ruohui: Zhouhai Tubian (籌海図編)
  • 老松堂日本行録

Sekundærlitteratur:

  • So Kwan-wai: Japanese Piracy in Ming China During the 16th Century. East Lansing, 1975.
  • C.R. Boxer: Piracy in the South China Sea in History Today, XXX, 12 (December), s. 40-44.
  • Stephen Turnbull: Samurai. The World of the Warrior, s. 155-157