William Carey (misjonær)
| William Carey | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. aug. 1761[1][2][3][4] Northamptonshire | ||
| Død | 9. juni 1834[1][2][3] (72 år) Kolkata | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, oversetter, misjonær, bibeloversetter, skribent | ||
| Barn | Felix Carey[5] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Serampore Missions Burial Ground | ||
| Signatur | |||
 | |||
William Carey (1761–1834) var en britisk baptistisk predikant, misjonær, bibeloversetter og professor i sanskrit.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Carey var lenge skomaker, men opptrådte samtidig som predikant og viste interesse for det da slumrende spørsmålet om hedningemisjonen.
I 1792 lyktes han med å få opprettet det engelske baptistmisjonsselskap, og kort deretter fulgte opprettelsen av andre engelske kirkesamfunns misjonsselskap.
Carey dro selv ut som misjonær for hinduene i Bengal. I 1793 ankom han India. Ettersom Det britiske østindiakompaniet hadde forbudt sine skipskapteiner å fa ham med seg, ble han nødt til å reise ut på et dansk fartøy. Han led først megen nød, men ble etterhvert oppsynsmann for en indigofabrikk og fikk dermed også tilgang til å arbeide som forkynner blant indere.[trenger referanse]
Da fabrikken imidlertid skulle nedlegges, ble det verre. Carey flyttet derfor i 1800 til den danske kolonien Serampore, hvortil det noe tidligere var kommet noen andre misjonærer som Det britiske østindiakompani hadde bortvist fra sine områder i India. Samme år døpte Carey sin første tidligere hindu.
Allerede i England hadde Carey med stor letthet lært seg hebraisk, gresk, fransk og latin.[trenger referanse] Nå tilegnede han seg atskillige av Indias språk og bidro ved utgivelse av grammatikker og ordbøker til kunnskapen om flere av disse språk, som for eksempel sanskrit, bengali og marathi.[trenger referanse] Han gjorde flere gammelindiske verker kjent i Europa i engelsk språkdrakt.[trenger referanse]
I 1801 utga han fra sitt misjonstrykkeri Det nye testamente på bengali. Dette gjorde den indiske koloniforvaltning mer oppmerksom på ham, og han ble kort etter utnevnt til professor i sanskrit og bengali ved det nyopprettede universitetet i Fort William (Calcutta). Med hjelp fra flere misjonærer og indiske «punditer» fortsatte han parallelt med sin professortjeneste med stadig flere bibeloversettelser, og ved sin død i 1834 hadde han avsluttet oversettelsen av hele Bibelen på seks språk, av Det nye testamente på ytterligere 23, og dessuten mindre bibeldeler på ytterligere noen flere språk.[trenger referanse] Det var så langt blitt trykket 212.000 bibelekemplarer ved hans misjonstrykkeri.[trenger referanse]
Mot slutten av hans liv drev man misjonsarbeid fra sytten stasjoner, langs Gangesfloden dalslette opp til Delhi, samt i Assam og Arracan. De fleste misjonærer var hindier eller «eurasiere»[trenger referanse] (noe som i denne sammenheng betyr indiskfødte barn av europeiske foreldre).
Alt i 1817 var omkring 1 200 personer blitt døpte og over 10 000 barn hadde fått undervisning ved misjonsskolene.[trenger referanse] Ti år etter var tyve pikeskoler blitt grunnlagt i India.[trenger referanse] Et teologisk seminar hadde 58 studenter i 1827.
Carey gjorde også en avgjørende innsats for å utvirke et forbud mot enkebrenning.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Carey, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id carey-william, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som William Carey (missionary), SNAC Ark-ID w6z917nd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12466649t, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.baptist.org.uk, besøkt 16. november 2023[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- John Clark Marshman: The Life and Times of Carey, London 1859
- James Culross: William Carey, London 1881
- G. Schott: William Carey, der Vater der gegenwärtigen Missionsbewegung, 1915
- Benjamin Schmidt: William Carey, der Missionspionier in Indien, 1922
- Stephan v. Bohr: Vom Schuhmacher zum Missionar und Sprachforscher. Eine Missionsgeschichte, 1928
- Günter Wieske: William Carey. Ein Freikirchler ruft die Christen zur Weltmission, in: Ökumenische Profile. Brückenbauer der einen Kirche, hrsg. v. Günter Gloede, I, 1961, 138 ff.