Enkebrenning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Enkebrenning (Sanskrit: Sati) er en hinduistisk skikk hvor den avdødes enke – enten frivillig eller med tvang – lar seg brenne levende på begravelsesbålet sammen med den avdøde. Skikken ble forbudt i 1829 under britisk styre og forekommer nå sjelden.

Ordet Sati kommer fra gudinnen Sati som var gift med guden Shiva og som satte fyr på seg selv.

Et av de mest kjente tilfellene i nyere tid skjedde 4. september 1987, da 18-år gamle Roop Kanwar ble tvunget opp på begravelsesbålet av sin svigerfar og svoger, før svogeren tente bålet og hun brant til døde. Dette førte til stor oppstandelse både i India og internasjonalt,[1] og resulterte i at lokalregjeringen i Rajasthan og sentralregjeringen i India traff flere mottiltak mot denne skikken.[2]

Enkebrenning forekommer fortsatt sporadisk på landsbygda i India. Senest kjente tilfelle skjedde 11. oktober 2008, da en 75 år gammel kvinne brant til døde, etter å angivelig ha hoppet opp på sin 80 år gamle ektemanns begravelsesbål i Checher, Chhattisgarh's Raipur.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «India wife dies on husband's pyre». Besøkt 24. oktober 2009. 
  2. ^ «The New York Times, 1987». Besøkt 24. oktober 2009. 
  3. ^ «Woman jumps into husband's funeral pyre». Besøkt 24. oktober 2009.