Wikipedia:Kandidatsider/Solsystemet
Solsystemet[rediger kilde]
Jeg ønsker med dette å nominere Solsystemet til utmerket artikkel. Bruker Cocu, som er hovedbidragsyter, har utvidet artikkelen til det den er nå. Artikkelen er hovedsaklig en oversettelse fra wikipedia på svensk, og er utmerket på både engelsk og svensk (for sammenligning). Artikkelen har et godt språk, er nøyakig og utfyllende, og oppfyller alle kriteriene for en utmerket artikkel etter hva jeg kan se.
Artikkelen er en del av Astronomi-prosjektet, hvor den har høyeste prioritet.
Cocu har selv akseptert at artikkelen blir nominert. Grrahnbahr 30. mar 2011 kl. 22:44 (CEST)
Anbefalt[rediger kilde]
For Grrahnbahr 30. mar 2011 kl. 22:44 (CEST)- For Haakon K 31. mar 2011 kl. 00:33 (CEST)
- For Jeg synes artikkelen er blitt god nok til anbefalt nå. Petter Bøckman 2. apr 2011 kl. 13:11 (CEST)
Utmerket[rediger kilde]
- For Grrahnbahr 30. mar 2011 kl. 22:44 (CEST)
- For Oversiktlig, informativ og godt språk. Haakon K 31. mar 2011 kl. 00:33 (CEST)
- For Imponert og begeistret! --M Haugen 31. mar 2011 kl. 06:27 (CEST)
- For Alle UA-artiklers mor; både norsk forfatter/oversetter og de svenske forfatterne har gjort en utrolig jobb! – Kaitil 31. mar 2011 kl. 07:09 (CEST)
- For En god artikkel, jeg ville stemt for anbefalt om det ikke var for noen skjønnhetsflekker! Den bærer desverre litt preg av å være oversatt. Jeg har gått gjennom og fornorsket settningsbyggning og utrykk noe, men flere bør lese gjennom å se at språket flyter godt. Petter Bøckman 31. mar 2011 kl. 11:33 (CEST)
- For - Veldig solid! Mvh, Bjoertvedt 1. apr 2011 kl. 00:45 (CEST) (som flikker litt på Jorden)
- For - Ranværing 1. apr 2011 kl. 01:13 (CEST)
- For - En utfyllende, men fremdeles så kortfattet (og underdelt i egne artikler) at den er lett å lese. Jeg la ikke merke til at den er oversatt da jeg leste igjennom den. – Kristian Vangen (d) 3. apr 2011 kl. 19:42 (CEST)
- For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 13. apr 2011 kl. 11:53 (CEST)
Kommentarer[rediger kilde]
Det er alltid en ekstra glede når Viktige Artikler blir gode og gjennomarbeidede, og her blir gleden enda større når det viser seg at {{arbeid pågår}} med Merkur!! Jeg er også glad for at det er brukt noen norskspråklige bøker under arbeidet. Hovedbidragyter(ne) er sikkert kjent med Pål Brekkes bok om solen; forskning.no meldte denne uka at boka er på vei ut i verden. Mvh --M Haugen 31. mar 2011 kl. 06:50 (CEST)
Et spørsmål: Har solsystemet vårt noe navn? Altså et offisielt navn som skiller det fra andre solsytemer i universet? Det er mulig jeg ikke har sett godt nok etter, men jeg finner det ikke... (Om jeg ikke stemmer 
For utmerket, er det ikke en protest/nøling av noe slag. Jeg vil lese artiklene jeg stemmer på, men jeg synes slike verdensromting er så grenseløst kjedelig at jeg ikke er sikkerpå om jeg kommer meg gjennom. Men den ser særdeles imponerende ut, og det jeg har lest virker som skikkelige greier. :) ) 3s 31. mar 2011 kl. 12:06 (CEST)
- «Mengden kosmisk stråling og styrken på solens magnetfelt varierer over veldig lange tidsskalaer, hvorpå også mengden kosmisk stråling innenfor solsystemet varierer, men hvor mye er ukjent.» – jeg forstår ikke helt hva som menes. Omformulere?
- «Med unntak av solen og månen, er Venus det mest lyssterke objektet på vår himmel. Dette gjør at planeten bare er synlig fra jorden like før soloppgang eller like etter solnedgang.» – dette virker umiddelbart pussig. Venus er mest lyssterk, og kan derfor ikke sees fra jorden så veldig ofte? Jeg skulle tro det var motsatt med noe som var lyssterkt. Har kanskje meningen med setningen blitt endret i en oversettelse?
Ellers ser det hittil bra ut (har lest til og med «Venus») Mvh. Kjetil_r 31. mar 2011 kl. 21:56 (CEST)
«Mars har to små naturlige satellitter, Deimos (skrekk) og Phobos (frykt), som til tross for at de er asteroider har blitt fanget opp av Mars' gravitasjon. Begge er små og med ujevn fasong, de er muligvis innfangede asteroider.» Er de innfangede asteroider, eller bare muligens? Haakon K 1. apr 2011 kl. 00:53 (CEST)
- Opprinnelsen er ukjent, men den mest vanlige teorien er at de er innfangede asteroider. Har omformulert det noe. – Cocu (d) 1. apr 2011 kl. 11:26 (CEST)
Finnes det ikke et norsk ord for «Extended Scattered disc»? mali 1. apr 2011 kl. 23:14 (CEST)
- Vet ikke om noe norsk ord for uttrykket. Er uheldig med et uoversatt uttrykk, men tror det er best å la det stå åpent til man finner en norsk utgave av uttrykket i faglitteratur på norsk. Svensk wikipedia bruker «E-SDO», men er forkortelse for det engelske uttrykket. Uttykk på norsk vil bli noe sånnt som «den utvidede/ytre spredte skiven», men å sette det inn uten støtte fra kilder, grenser mot originalforskning. Grrahnbahr 6. apr 2011 kl. 13:21 (CEST)
Veldig bra artikkel og klart utmerket! En liten sak, det er brukt endel faste billedstørrelser, oppfordrer hovedbidragsyter til å se på det, om mulig så bør det unngås. mvh - Ulf Larsen 7. apr 2011 kl. 20:12 (CEST)
I disse to setningene nevnes det to ganger at Mars' måner er oppfangede asteroider:
«Mars har to små naturlige satellitter, Deimos (skrekk) og Phobos (frykt), som til tross for at de sannsynligvis er asteroider, har blitt fanget opp av Mars' gravitasjon.[38] Begge er små og med ujevn fasong. En vanlig teori er at de er innfangede asteroider, men opprinnelsen er ukjent.[39]»
-hva med eventuelt å fjerne siste del/setning? mvh - Ulf Larsen 8. apr 2011 kl. 15:51 (CEST)
I seksjonen om asteroidebeltet er først denne setningen:
«Denne ville etter beregningene vært omtrent fem ganger så masserik som jorden, men påvirkningen fra Jupiters gravitasjon har gjort at materialet i beltet aldri har kunnet samles for å vokse til en vanlig planet..»
-altså masse totalt fem ganger jorden, så kommer denne setningen:
«Asteroidebeltet inneholder trolig millioner av objekter med en størrelse på over en kilometer i diameter.[42] Til tross for dette, er den totale massen sannsynligvis bare en brøkdel av jordens.»
Om jeg leser det rett så sier den første at massen er fem ganger større enn jordens, mens den andre sier den er en brøkdel av jordens, fint om flere kan se på dette. mvh - Ulf Larsen 9. apr 2011 kl. 07:44 (CEST)
- Det er ikke nødvendigvis konflikt mellom påstandene, da den første peker på hvor stor en evt planet mellom Mars og Jupiter ville ha vært, mens den andre peker på samlet masse på asteroidebeltet i dag. Jeg fikk ikke sjekket refen i den norske boka om astronomi da den er utilgjengleig for meg, men sjekket den andre. Etter litt leting fant jeg at 5x10 (opphøyd i minus fjerde) jordmasser, som skulle bli noe slikt som 0,0005 jordmasser, var blitt til 5x jordmasser. Jeg har tillatt meg å fjerne påstanden, inntil den evt blir bevist atter en gang. Men godt observert. Grrahnbahr 9. apr 2011 kl. 21:36 (CEST)
- Kilden som var oppgitt sier at asteroider er rester av et mislykket forsøk på å danne en steinplanet som ville hatt en masse rundt fem ganger jordens. Den sier ikke noe om at asteroidebeltet er det. Fjerningen er ok for min del, evt. kunne man skrive:
- Materialet er trolig deler av restene etter en steinplanet som aldri ble dannet. Denne ville etter beregningene vært omtrent fem ganger så masserik som jorden, men påvirkningen fra Jupiters gravitasjon har gjort at materialet i beltet aldri har kunnet samles for å vokse til en vanlig planet.
- – Cocu (d) 13. apr 2011 kl. 09:30 (CEST)
- Er satt inn. Grrahnbahr 14. apr 2011 kl. 16:39 (CEST)
I denne setningen:
«Objekt hvis omløpsbane tar dem nærmere jorden enn 0,05 AU bruker betegnes som potensielle farlige objekt (PHA)»
-er det forkortet til PHA - PFO hadde passet bedre ihht den norske betegnelsen, mens PHO hadde passet bedre mht engelsk, vi burde vel forøvrig ha artikkel om dette da det vel er noe som kan ha stor interesse. mvh - Ulf Larsen 9. apr 2011 kl. 08:01 (CEST)
Denne setningen under Uranus:
«Den har en sammensatt og lagdelt oppbygning av skyer, med en tanke om at vann danner de laveste skyene og metan danner de øvre skylagene.»
Kan vi heller skrive følgende:
«Den har en sammensatt og lagdelt oppbygning av skyer, det antas at vann danner de laveste skyene og metan de øvre skylagene.»
-eller fjerner det en nyanse som en har forsøkt å få frem? mvh - Ulf Larsen 13. apr 2011 kl. 05:53 (CEST)
Vedrørende «Extended Scattered disc», kan vi ikke bruke «utvidede spredte skiven»? Vi har allerede «spredte skiven» og det blir bare en logisk utvidelse. Ulf Larsen 13. apr 2011 kl. 06:07 (CEST)
Det er pirk, og ikke avgjørende for UA, men fint om denne illustrasjonen kunne blitt oversatt, filen synes å være svg så bør være mulig. Jeg kan eventuelt godt hjelpe ved oversettelsen. mvh - Ulf Larsen 13. apr 2011 kl. 07:33 (CEST)
- Har hatt litt problemer med å få svg-filer til å bli bra, men kan gjøre et forsøk, evt. lage en pgn. Kom gjerne med forslag til tekst. – Cocu (d) 13. apr 2011 kl. 09:30 (CEST)
- Den er god, legger tekster på brukersiden din i løpet av dagen. mvh - Ulf Larsen 13. apr 2011 kl. 11:55 (CEST)
Denne setningen:
«Den lokale boblen er et timeglassformet tomrom i det interstellare materiet med en diameter på omtrent 300 lysår. Boblen inneholder høytemperaturplasma som antyder at den kan være et resultat av flere nyere supernovaer.»
-først sies det at boblen er tom, så at den inneholder høytemperaturplasma, utelukker ikke det ene det andre? mvh - Ulf Larsen 13. apr 2011 kl. 08:21 (CEST)
- Det er et tomrom i astronomisk sammenheng. Det har tetthet av nøytralt hydrogen på 0,05 atomer per kubikkcentimeter, en tidel av gjennomsnittet for det interstellare materet i Melkeveien som helhet. Jeg la inn dette som egen setning. – Cocu (d) 13. apr 2011 kl. 09:30 (CEST)
Avsluttende kommentar: Denne artikkelen er allerede en suksess, med over 6 tusen sidevisninger i mars måned og øverst på Googles treff om en søker på solsystemet, dens velfortjente stjerne som UA vil bare være «toppen av kransekaken». I tillegg er den interessant og spennende, med et mylder av lenker til underliggende artikler, gode bilder og tegninger og en mengde referanser. Dette er veldig bra, og det er virkelig morsomt å kunne være med på et prosjekt som kan få til noe slikt! mvh - Ulf Larsen 13. apr 2011 kl. 16:23 (CEST)
Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M Haugen 18. apr 2011 kl. 10:24 (CEST)