Wanda Jackson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wanda Jackson
Wanda Lavonne Jackson
Wanda Jackson
Jackson på midten av 1950-tallet
Født 20. oktober 1937
Maud (Oklahoma), Oklahoma, USA
Nasjonalitet Amerikansk
Kallenavn The Queen of Rockabilly
The First Lady of Rockabilly
Sjanger rockabilly, country, gospel
Instrument vokalist, gitar
Aktive år 1954 – nå
Plateselskap Decca Records
Capitol Records
CMH Records
Nettsted Wanda Jackson.com

Wanda Jackson, født Wanda Lavonne Jackson, (født 20. oktober 1937 i Maud, Oklahoma, USA) er en amerikansk sanger og gitarist som hadde suksess som en av de første kvinnelige rockabilly- og rock 'n' rollartistene midt på 1950- og 1960-tallet.[1] Hun er også for mange kjent som Rockabillyens første dame, eller dronning.

Jackson blandet country med den hurtigere rockabillyen, og ofte dominerte de hver sin side av en plate.[2] Da rockabillyen ble mindre populær på midten av 1960-tallet gikk hun over til countrymisikk, og fikk flere hits i årene 1966 - 1973. Blant disse var Tears Will Be The Chaser For Your Wine, A Woman Lives For Love og Fancy Satin Pillows.

Hennes popularitet har tiltatt blant rockabilly i Europa, og 4. april 2009 ble hun opptatt i Rock and Roll Hall of Fame som en av dem som tidlig var av innflytelse på rocken.[3][4]

Barne- og ungdomsår[rediger | rediger kilde]

Hun ble født i Maud i Oklahoma, men tilbragte størstedelen av livet i Oklahoma City. Faren var en musiker, og i håp om et bedre liv tok han med seg familien og flyttet til California på 1940-tallet.[2] To år senere kjøpte han en gitar til henne, og oppmuntret henne til å spille. Han tok henne også med på opptredener av Spade Cooley, Tex Williams og Bob Wills, noe som etterlot varige inntrykk hos henne.[1] Familien flyttet tilbake til Oklahoma i 1952, og hun var da 15 år gammel, senere samme år vant hun en talentkonkurranse som ga henne et eget radioprogram. Programmet ble snart utvidet med 30 minutter ekstra.[5]

Allerede mens hun gikk på Capitol Hill High School begynte hennes profesjonelle karriere[6] da hun ble oppdaget av musikeren Hank Thompson i Oklahoma City i 1954.[1][1] Han inviterte Jackson til å opptre med bandet sitt, the Brazos Valley Boys. Hun spilte inn noen få numre på bandets plateselskap Capitol Records. Blant disse var You Can't Have My Love, en duett med Billy Gray som ledet Thompsons band. Sangen ble sluppet som en singel i 1954 og oppnådde en 8. plass på countrymusikklisten. Jackson ba om en kontrakt med Capitol, men ble avvist av produsenten Ken Nelson som sa at Girls don't sell records. Jackson skrev kontrakt med Decca Records.[2]

1955–1959: Karrieren begynner[rediger | rediger kilde]

Etter at hun var ferdig på high school, begynte Jackson å reise med faren som manager og chaperone.[1] Hun opptrådte ofte sammen med Elvis Presley, som oppmuntret hennne til å synge rockabilly. Hun var en av de faste artistene på ABC-TVs Ozark Jubilee i Springfield i årene 1955-1960, og i 1956 underskrev hun en kontrakt med Capitol, der hun spilte inn flere singler som blandet country og rock 'n' roll. I Gotta Know som ble sluppet i 1956, hadde 15. plass som beste plassering[5][7][8]

På 1950-tallet var hennes kostymer ofte laget av moren, og hun gjorde ikke som de fleste kvinnelige countrysangerne på den tiden, hun hadde kjoler med frynser, høye heler og lange øredobber. Jackson påstår at hun var den første kvinnen som bragte "glamor inn i countrymusikken."[1]

Hun fortsatte å spille inn rockabilly-singler med produsenten Ken Nelson i dette tiåret, og Jackson insisterte på at Nelson skulle gi henne samme sound som Gene Vincent and his Blue Caps som også hadde kontrakt med Capitol. Nelson hentet inn mange erfarne og populære sesjonsmusikere som for eksempel rock'n'nroll-pianisten Merill Moore og den da ukjente Buck Owens. Med hennes unike sangstil og material skapte hun noe av den mest innflytelsesrike rock 'n' roll-musikken på den tiden.[9]

På slutten av 1950-tallet spilte hun inn og slapp flere rockabilly-sanger, blant annet Hot Dog! That Made Him Mad, Mean, Mean Man, Fujiyama Mama (som gikk inn på 1. plass i Japan) og Honey Bop. Sangene ble bare regionale hits.[9] I februar og mars 1959 reiste hun på turne i Japan.

1960–1964: Dronningen av Rockabilly[rediger | rediger kilde]

I 1959 fikk Jackson en Top 40 pop hit med Let's Have A Party en sang som Elvis hadde sluppet året før.[5] Hun var hovedakt på konserter med sitt eget band, The Party Timers, og viktige medlemmer av dette var pianisten Big Al Downing og gitaristen Roy Clark som da var forholdsvis ukjente.[9] Et år senere spilte hun inn mer country-pop og Right Or Wrong fikk en niende plass på listene, mens In The Middle Of A Heartache fikk en sjetteplass på countrylisten.[1]

Hennes uventede suksess fikk Capitol til å slippe flere albumer med numre fra 1950-tallet. Blant disse albumene var Rockin' with Wanda og There's a Party Goin' On som blant annet hadde numrene Tongue Tied og Riot in the Cell Block #9. På albumene fra 1961 og 1962, Right or Wrong og Wonderful Wanda, finnes hennes to hits som havnet blant top ten country hits i 1961. I 1963 spilte hun inn et siste album kalt Two Sides of Wanda. På dette finnes både rock 'n' roll og country musikk, blant annet gjorde hun et cover av Jerry Lee Lewis' Whole Lotta Shakin' Goin' On.[10]

1965–1979: Country- og gospel-hits[rediger | rediger kilde]

I 1965 gikk Jackson over til countrymusikken etterhvert som rockabillyen ble mindre populær, og i løpet av de kommende ti årene fikk hun flere hits på Top 40. Hun slapp to singler som gikk inn på countrymusikkens Top 20 i 1966, Tears Will Be The Chaser For Your Wineog The Box It Came In.[1] I 1967 spilte hun inn to album og i løpet av de neste årene slapp hun flere singler som ofte skildret hissige og voldelige personer. Blant disse var My Big Iron Skillet, en top 20 hit fra 1969 som truet med døde n eller juling for utroskap mot en ektefelle.[9] I 1970 og 1971 kom de siste top 20 country hit'ene med A Woman Lives For Love og Fancy Satin Pillows. Jackson opptrådte som en stjerne i og rundt Las Vegas og fikk to nominasjoner til en Grammy award. Hun hadde sitt eget syndikerte tv-show kalt Music Village, i årene 1967-'68.[1]

På begynnelsen av 1970-tallet ba barnene hennes henne om å gå i kirken, noe hun og Jackson mannen gjorde. De oppdaget da kristendommen.[9] Som et resultat av dette begynte hun å spille inn gospelsanger og album, blant disse er Praise the Lord som ble sluppet på Capitol i 1972.[2]

Etter at Capitol lot henne gå spilte hun inn flere album for små, religiøse plateselskap og arrangerte hun flere turneer med mannen i kirker i USA. Hun ville gjerne ha en blanding av country og gospel på albumene, noe de religiøse plateselskap ikke var interessert i.[10]

1980–nå: En ny start[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1980-tallet ble Jackson invitert til Europa for å spille inn og oppføre rockabillymaterial.[1] Hun hadde flere turneer i Skandinavia, England og Tyskland og påvirket countryartister som Pam Tillis, Jann Browne og Rosie Flores.[1] I 1995 spilte hun inn to duetter med Rosie Flores til albumet Rockabilly Filly og reiste deretter på turne i USA med henne. Dette var Jacksons første turne i USA siden 1970-årene.[2]

I 2001 opptrådte hun sammen med Narvel Felts og Bill Haley and His Comets på Rockabilly Festivalen i Jackson.[11] Backupbandet hennes var The Cadillac Angels (Tony Balbino, Mickey Chihuahua og Anders Stone). Jackson lot ikke alderen bremse seg, men fortsatte å reise på turneer.[12] Under CMTs 2002 show The 40 Greatest Women of Country Music var hun nummer 35.

Hun slapp Heart TroubleCMH Records i 2003, det var hennes første studioalbum siden 1980-årene. Blant albumets 16 numre er også gjesteopptredener av Elvis Costello, The Cramps og Rosie Flores.[13] I 2005 spilte sangeren Amy LaVere den unge Wanda Jackson i filmen om Johnny Cash' liv, Walk the Line.[6]

28. oktober 2008 opptrådte Jackson på London Rock 'n' Roll Festival, som ble holdt i London Forum, sammen med Jerry Lee Lewis og Linda Gail Lewis.[14]

Sent i 2009 ble det bekjentgjordt at hun skulle i studio for å arbeide med Jack White.[15]

Anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Jackson er opptatt i Rockabilly Hall of Fame, Oklahoma Music hall of fame, Oklahoma Country Music hall of fame, the International Gospel hall of fame og den tyske Music hall of fame.

I 2005 ble hun nominert til opptak i Rock and Roll Hall of Fame, men ble ikke valgt.[16] Neste nominasjon fulgte i september 2008;[17] og hun ble til slutt tatt opp 4. april 2009 som en 'Early Influence',[4] det var da ni år siden sist noen ble tilføyd den kategorien.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k Wolff, Kurt. «Biography - Wanda Jackson». allmusic. Besøkt 11. oktober 2008. 
  2. ^ a b c d e Wolff, Kurt (2000). «Kapittel 7: You Can't Catch Me: Rockabilly Busts Through the Door». I Orla Duane. Country Music: The Rough Guide. London: Rough Guides Ltd. s. 275–276. 
  3. ^ «Wanda Jackson to be inducted into Rock and Roll Hall of Fame». Besøkt 9. januar 2009. 
  4. ^ a b «The Associated Press: Run-DMC, Metallica lead list of 2009 Rock Hall». Arkivert fra originalen 23. januar 2009. Besøkt 14. januar 2009. 
  5. ^ a b c Larkin, Collin. «Wanda Jackson biography». oldies.com. Besøkt 11. oktober 2008. 
  6. ^ a b Jennifer Chancellor, "Sass and Style" (Profile of Wanda Jackson), Tulsa World, November 2, 2008.
  7. ^ http://rcs-discography.com/rcs/ss/02/ss2201.mp3 Bit av I Gotta Know på Rockin' Country Style ved Emory University
  8. ^ http://rcs-discography.com/rcs/pics/d02/2150.htm I Gotta Knows record label
  9. ^ a b c d e Bruke, Ken. «Wanda Jackson biography». Musician Guide.com. Besøkt 11. oktober 2008. 
  10. ^ a b Walsh, Mike. «The Rock & Roll Eruption of Wanda Jackson». Mission Creep.com. Besøkt 11. oktober 2008. 
  11. ^ «Rockabilly Festival on Tap for Jackson». CMT.com. Besøkt 11. oktober 2008. 
  12. ^ «Fujiyama Mama av David Hill, The Cadillac Angels, Rockabilly.net». 
  13. ^ «Wanda Jackson - Heart Trouble». Wanda Jackson.com. Besøkt 11. oktober 2008. 
  14. ^ «London Rock & Roll.com». Besøkt 11. oktober 2008. 
  15. ^ «Jack White to Produce Wanda Jackson». 
  16. ^ «Twitty, Jackson Nominated for Rock Hall». CMT.com. Besøkt 11. oktober 2008. 
  17. ^ «Wanda Jackson Nominated for Rock Hall Induction». CMT.com. Besøkt 11. oktober 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]