Walter de Gray

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Walter de Gray (død 1. mai 1255) var en engelsk statsmann og erkebiskop av York.

Han var sønn av John de Gray den eldre fra Eaton i Norfolk, og nevø av John de Gray den yngre som var biskop av Norwich.

Etter utdannelse ved University of Oxford hadde han en rask karriere i både kirke og stat. Dette skyldtes at han ble en av Johan av Englands favoritter. Han ble rikskansler i 1205, og biskop av Lichfield i 1210. Dette bispesetet fikk han ikke beholde lenge, men i 1214 ble han biskop av Worcester. Samme år frasa han seg embetet som rikskansler.

Han var med i kongens følge under signeringen av Magna Carta i juni 1215, og kort tid etter dette forlot han England som sendebud for kongen. Under hans fravær ble han utnevnt til erkebiskop av York av Johan og pave Innocent III. Som erkebiskop var han svært opptatt av å hevde sin myndighet i Skottland, og å sto imot Canterbury. Han bygde sørtranseptet i York Minster, og kjøpte en landsby, nå kjent som Bishopthorpe, som fortsatt er erkebiskopens residens. I London bygde han etter 1240 York Place, som senere ble kjernen i Palace of Westminster. Han ble regnet av sine samtidige som en havesyk men patriotisk mann.

Mens Henrik III var mindreårig tok de Gray en ledende rolle, og den unge kongen så med stor velvilje på ham. Han ble blant annet brukt som ambassadør til andre lands herskere, og da kongen reiste til Frankrike i 1242 ble de Gray igjen som riksverge.

Senere var de Gray mer negativ til Henrik III, og i en periode holdt han seg unna offentlige affærer. I 1255 besøkte han London for å delta under et parlamentsmøte, og han døde i Fulham den 1. mai det året.


Forgjenger:
 Hubert Walter 
Rikskansler
Etterfølger:
 Richard Marsh 
Forgjenger:
 Mauger 
Biskop av Worcester
(1214–ca. 1216)
Etterfølger:
 Silvester de Evesham 
Forgjenger:
 Geoffrey Plantagenet 
Erkebiskop av York
Etterfølger:
 Sewal de Bovil