Vsevolod Bobrov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vsevolod Mikhajlovitsj Bobrov (russisk: Всеволод Михайлович Бобров; født 1. desember 1922 i Morsjansk, død 1. juli 1979) var en sovjetisk fotball- og ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley.

Bobrov ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks.

Bobrov ble verdensmester i ishockey to ganger, 1954 i Stockholm og 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 59 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 89 mål.

Bobrov ble sovjetisk mester i fotball sju ganger og i ishockey tre ganger. Bobrov var en målscorer utover det vanlige på 130 fotballkamper med CSKA Moskva scoret han 254 mål og han scoret fem mål i OL-turneringen 1952 i fotball.

Bobrov var også en fremgangsrik trener, han vant VM-gull som trener 1974 og 1975 med Sovjetunionens herrelandslag i ishockey.

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]

VM-medaljer[rediger | rediger kilde]