Vannledning
Vannrør eller vannledninger er rør til transport av vann i ledningsnett eller i husstander. Rent vann skal transporteres i vannledninger som skal være utført av et materiale som er korrosjonsbestandig og som ikke avgir helsefarlige stoffer til vannet og tåle trykk, ifølge norske sanitærbestemmelser[1]. Rør til avløpsvann kalles kloakkrør, kloakkledninger, drensrør, avløpsrør eller avløpsledninger. Rør i forbindelse med varmeforsyning eller vannbåren varme (f.eks. til radiatorer eller fjernvarmeanlegg) kalles varmerør.
Byggeforskrifter om vannrør[rediger | rediger kilde]
Vannledninger i bygninger må plasseres slik at lekkasjer oppdages raskt og slik at ledningene kan repareres og byttes ut uten å gjøre skade på bygningen og føre til store bygningsmessige inngrep. For å åpne, stenge, regulere, sikre eller måle vannstrømmen benyttes armaturer.
Vannledninger må utføres slik at de ikke gir sjenerende støy, skadelige vibrasjoner eller store trykkvariasjoner. Hvis det innvendige vanntrykket i hovedledningen overskrider 60 mvs (meter vannsøyle), 600 kPa, bør det settes inn en reduksjonsventil. Et pumpeanlegg/trykkforsterkningsanlegg kan avhjelpe for lavt vanntrykk[2].
Materialer[rediger | rediger kilde]
Nåtidig produksjon[rediger | rediger kilde]
Vannledninger produseres i ulike materialer, i henhold til hvilket bruksområde de produseres for. Vannledninger består i dag oftest av plast, polyetylen (PE), polyetylenklorid (PVC), stål og duktilt støpejern. Enkelte steder finnes rør av det asbestholdige, eldre materialet eternit. Som avløpsrør brukes ofte rør i sement/betong og plastmaterialer.
I bolighus finner man ofte installasjoner av kryssbundet polyethylen (PEX), messing og rustfritt stål.
Bly som historisk materiale[rediger | rediger kilde]
Gjennom mange århundrer var bly det foretrukne materialet for vannledninger, ettersom bly var lett å forme og tilpasse. Bly er imidlertid giftig, og det oppstod bly-relaterte helseproblemer i befolkningen der det var lagt vannledninger av bly, inntil de helsemessige farene ved inntak av bly ble fullt ut forstått.[3] Blant problemene var dødfødsler og høy forekomst av spedbarnsdødelighet. Vannrør av bly var fortsatt i vanlig bruk mange steder i begynnelsen av 1900-tallet, og finnes fortsatt i mange husholdninger. Dette ble til dels utbedret ved legeringer med tinn og andre mindre giftige metaller.
I Norge ble vannledninger ofte laget av tre, som førte til at vannledningene hadde kort levetid.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Normalreglement for sanitæranlegg, Administrative bestemmelser med kommentarer, 4. utgave, Kommuneforlaget, Oslo 1998
- ^ Tekniske byggeforskrifter Se kapittel VI Lovdata
- ^ Bjarne Røsjø (10. mai 2016). «Egypternes sminke var også bakteriedrepende». Universitetet i Oslo. Besøkt 22. mars 2023. «Det har vært spekulert på om innbyggerne i det gamle Romerriket fra ca. 240 f.Kr. var kronisk blyforgiftet fordi de hadde blyholdige vannledninger og brukte blyforbindelser i vinen for å bedre smaken. Dessuten oppbevarte de vinen i krukker belagt med blyglasur.»