Vekkelsen av mahayana-troen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vekkelsen av mahāyāna-troen (kinesisk: 大乘起信論, pinyin: Dàshéng qǐxìn lùn, Wade-Giles: Ta-sheng ch'i-hsin lun; koreansk: 대승기신론, hangul: Daeseung gisillon, McCune-Reischauer: Taesŭng kisillon, japansk: Daijō kishin ron, katakana: ダイジョウキシンロン, vietnamesisk: Đại thừa khởi tín luận; rekonstruerte sanskrit-titler er Mahāyāna-śraddhôtpāda og Mahāyānâdhimukty-utpāda) er en tekst som øst-asiatiske mahāyāna-buddhister tilskriver den nord-indiske buddhisten Aśvaghoşa, som levde i det første århundre e.Kr. Ingen versjon er bevart på sanskrit.

To kinesiske utgaver[rediger | rediger kilde]

Det foreligger en oversettelse til kinesisk i en bokrull, foretatt av Paramārtha (499569) i året 533.[1] En annen kinesisk versjon, med samme tittel i to bokruller, ble enten oversatt eller redigert på nytt av Śīkşānanda mellom årene 695 og 700.[2]

Kapitlene i den kinesiske teksten
Kapittel Tittel
1 因緣分, yīn yuán fēn
2 立義分, lì yì fēn
3 解釋分, jĭe shì fēn
4 修行信心分, xīu xíng xìn xīn fēn
5 勸修和益分, quàn xīu hé yì fēn

Enkelte orientalister har fremmet den hypotese at teksten (sammen med hjertesūtraen) ikke er en oversettelse av en indisk original, men en kinesisk komposisjon.[3][4][5]

Innhold[rediger | rediger kilde]

Denne avhandlingen prøver å forene to ulike soteriologiske retninger innenfor mahāyāna-buddhismen. Yogacara-skolens lære om at «alt er bevissthet» forenes med tathāgatagarbha idéene om at Buddha-naturen er iboende i hvert enkelt menneske. Disse to systemene forenes i en syntese basert på «det ene sinnet i to aspekter».

Teksten forklarer at den iboende bevisstheten i hver eneste person enten ytrer seg som uforgjengelig bevissthet (Tathāgata-gartha eller sinnet til tathatā), eller som det forgjengelige sinn som fødes og dør. Den sistnevnte er en uvirkelig tilstand som oppstår av menneskers manglende evne til å erkjenne sinnets virkelige natur. Hele mahāyāna-læren forklares derfor som en prosess hvor vi transformerer det forgjengelige sinn til Buddha-naturen. Dette skjer gjennom de fire former for tro (troen på tathatā, Buddha, dharma og saṃgha) og de fem pāramitās dana, śīla, ksanti, vrya og meditasjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 32, tekst nr 1666
    Tripikata Koreana, bind 17, tekst nr 616
    Zhōnghuá Dàzángjīng, bind 30, tekst nr 666
    Nanjio, tekst nr 1250
  2. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 32, tekst nr 1667
    Tripikata Koreana, bind 17, tekst nr 623
    Zhōnghuá Dàzángjīng, bind 30, tekst nr 673
    Nanjio, tekst nr 1249
  3. ^ Jan Nattier: The Heart Sutra: A Chinese Apocryphal Text?, Journal of the International Association of Buddhist Studies, vol 15, issue 2, sidene 180-81
  4. ^ Robert E. Buswell: Chinese Buddhist Apocrypha, University of Hawaii Press, 1990, ISBN 0824812530, sidene 1-29
  5. ^ Mochizuki Shinkō 望月信亨: Bukkyō kyōten seiritsushi ron 佛教經典成立史論 (Studies in the History of the Composition of Buddhist Scriptures). Kyoto: Hōzōkan, 1946