Bruker:Anderi86
Havregrøt[rediger | rediger kilde]
Havregrøt, eller havregrynsgrøt som grøten også kalles er en matrett som lages av kornet havre. Havregrynet kokos som regel opp på vann eller melk. Det er også normalt å tilsette salt når havregrøten kokes, og det er nok dette ordtaket «ha til salt i grøten» stammer fra[1].Grøten serveres oftest varm, men kan også serveres kald som for eksempel kjøleskapsgrøt.
Historie
Havren kom til Nord-Europa fra Vestindia for ca. 2500 år siden[1]. Det nordeuropeiske klimaet er som skapt for havren og har derfor også blitt svært utbredt i de nordiske landene[1]. I Danmark har havren blitt dyrket fra 500-1000 år f.Kr[2]. I Norge var det først etter 2.verdenskrig havren ble sett på som en legitim matrett og en viktig del av det norske kostholdet. Dette skyldtes etterkrigstidens dårlige tider hvor behovet for mat som var lett tilgjengelig og billig ble desto viktigere[1].
Tradisjoner
Havregrøt har tradisjonelt sett vært en matrett som serveres varmt, men i de senere årene har det også blitt populært og trendy med kald grøt som eksempelvis kjøleskapsgrøten, hvor havren ofte er fast inventar. Der hvor risengrynsgrøten har tradisjon for å være grøt servert i juletider, har havregrøten heller vært sett på som hverdagsmat kokt opp på vann. Her har havregrøten gått fra å være fast hverdagsmat laget på vann og en klype salt til å bli kombinert med alle salgs typer topping som bær, nøtter, cottage cheese, syltetøy. Havregrøten har altså gått fra å være noe litt kjedelig til å bli noe mer eksotisk.
Fordeler med å spise havregrøt
Det er mange fordeler med å spise havregryn[3]. Havren forebygger blant annet hjerte- og karsykdommer, astma og diabetes. Jevnt inntak av havregryn reduserer blodtrykk og kolesterol[4]. ved å spise havregrøt jevnt vil man også styrke kroppens immunforsvar ifølge studier[5]. Videre er havregrøt bra for hud og hår, bra som mat før og etter trening og fungerer bra for de som ønsker å kontrollere eller redusere kroppsvekten sin. Havregryn er også bra for søvnen[6] og beskytter hjertet[7].
Glutenfri
Havre er i utgangspunktet glutenfri men fordi havren ofte produseres sammen med andre typer korn kan disse smitte over på havren. Derfor selges det også glutenfri havregryn. Dette er havregryn produsert isolert uten kontakt med annet korn.
Cøliaki er en tarmsykdom som rammer ca. 1% av befolkningen og innebærer at tarmen reagerer negativt på kontakt av gluten. Derfor bør de som rammes unngå hvete, bygg, spelt, rug og noe havre. Astma og allergiforbundet skriver at de fleste personer med cøliaki sykdom tolererer havre. Derfor kan man også introdusere havregryn inn i kostholdet sitt, starte med mindre mengder for så å øke. Det finnes også glutenfri havregryn som et substitutt til den som også reagerer negativt på vanlig havre. Studier viser også at det kan være positivt for personer med cøliaki å spise havre.[8]
Næringsinnhold
Havregryn inneholder veldige mange gode næringsstoffer, men innholdet varierer noe ut i fra hvilken havregryn man velger. Oversikten nedenfor er hentet fra AXA´s lettkokte havregryn. AXA regner en porsjon som 40 gram som gir 150 kalorier.
| Pr. 100 g | Pr. portion 40 g | |
| Energi | 1520 kJ | 608 kJ |
| 376 kcal | 150 kcal | |
| Protein | 11 g | 5,2 g |
| Karbohydrat | 61 g | 24 g |
| hvorav sukkerarter | 1 g | 0,4 g |
| Fett | 7 g | 2,8 g |
| hvorav mettet fett | 1,4 g | 0,6 g |
| hvorav enumettet fett | 2,7 g | 1,1 g |
| hvorav flerumettet fett | 2,6 g | 1,0 g |
| Kostfiber | 8,5 g | 3,4 g |
| hvorav betaglukaner | 4,7 g | 1,9 g |
| Natrium | 0,004 g | 0,002 g |
| Jern | 4 mg (29 %*) | 1,6 mg (12 %*) |
| Tiamin | 0,5 mg (34 %*) | 0,2 mg (14 %*) |
*% av GDA (anbefalt daglig inntak)
Referanser
- ^ a b c d Buxrud, Hanne (2016). «Korn & frø». Grøt på ville veier. Oslo: Cappelen Damm. s. 24. ISBN 978-82-02-52097-7.
- ^ Andersen, Lasse (2014). Graut. Frukost, middag og dessert. Norge: Samlaget. ISBN 978-82-521-8531-7.
- ^ «28 Fantastiske grunner til å spise havregryn». Godt Med Grøt. 7. juli 2016. Besøkt 30. oktober 2016.
- ^ «Oats: Health Benefits». Besøkt 7.juli 2016. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=(hjelp) - ^ Tsikitis VL, Albina JE, Reichner JS. (August 2004). «Beta-glucan affects leukocyte navigation in a complex chemotactic gradient.». NCBI.
- ^ Judith Wurtman (11.november 2014). «Chasing Away Insomnia With a Bowl of Oatmeal Carbohydrates before bedtime will boost your serotonin.». Besøkt 6.juli 2016. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=, |dato=(hjelp) - ^ Goldberg RJ, Ciampa J, Lessard D, Meyer TE, Spencer FA. (Mars 2007). «Long-term survival after heart failure: a contemporary population-based perspective.». NCBI.
- ^ L Högberg, P Laurin, K Fälth-Magnusson, C Grant, E Grodzinsky, G Jansson, H Ascher, L Browaldh, J-Å Hammersjö, E Lindberg, U Myrdal, and L Stenhammar (Mai 2004). «Oats to children with newly diagnosed coeliac disease: a randomised double blind study». NCBI.
Eksterne lenker
http://godtmedgrot.no/2016/07/07/28-fantastiske-grunner-spise-havregryn/