Ur-Hamlet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ur-Hamlet er navnet på et teoretisk skuespill, som antas å være fortapt, men som kan ha eksistert før 1589, et tiår før den tidligst kjente versjonen av Shakespeares skuespill Hamlet.

I 1589 antydet Thomas Nashe eksistensen av et slikt skuespill i sin introduksjon til Robert Greenes ridderroman Menaphon:

Sitat English Seneca read by candle-light yields many good sentences, as Blood is a begger, and so forth; and if you entreat him fair in a frosty morning, he will afford you whole Hamlets, I should say handfuls of tragical speeches.[1] Sitat

Det er også dokumentert en forestilling av Hamlet fra 1594, i Philip Henslowes dagbok. I 1596 skrev Thomas Lodge om «gjenferdet som gråt så ulykkelig på teateret, som en østerskone, Hamlet, hevn!»[2] Nashe hentyder til Thomas Kyd i samme avsnitt, og på grunn av dette – og påståtte likheter mellom Shakespeares Hamlet og Kyds Den spanske tragedie, har det ofte blitt hevdet at Kyd var forfatteren bak Ur-Hamlet.[3]

På den annen side eksisterer det ikke noe direkte bevis på Kyds forfatterskap, ei heller noe bevis for at stykket ikke var en tidlig versjon av Shakespeare selv; dette fordi det ikke finnes noen bevart kopi av stykket og dermed ikke er mulig å foreta noen stilistisk og lingvistisk sammenligning av dem. I dette henseende har flere som har studert Shakespeares virke, inkludert Harold Bloom, føyd seg til Peter Alexanders påstand om at Shakespeare selv var forfatteren bak Ur-Hamlet, og at det senere skuespillet er en omarbeidelse av forfatteren bak et av hans første verker.[4] Denne oppfatningen hadde også professor Alfred Cairncross, som uttalte at «Det kan antas, inntil en ny påstand kan vise det motsatte, at Shakespeares Hamlet og ikke noe annet er skuespillet som nevnes av Nash i 1589 og Henslowe i 1594».[5] Dette synet er støttet av anti-stratfordianere, som er i den tro at Ur-Hamlet aldri fantes, og at referansene kun er tegn på at det shakespearske Hamlet ble skrevet tidligere enn den generelt aksepterte datoen, og revidert ved flere anledninger.[6] Harold Jenkins[7] avfeier denne påstanden.[8][9]

Hvor mye av Ur-Hamlet, uavhengig av hvem forfatteren var, som har overlevd eller blitt benyttet i Shakespeares skuespill – eller om det i det hele tatt eksisterte – er umulig å fastslå. Shakespeare kan ha ignorert skuespillet, og heller brukt tidligere versjoner av legenden om Amled for å sette sammen historien, og samtidig funnet opp Gjenferdet og mye annet. De bevarte referansene til ur-Hamlet hevder likevel at det var velkjent – spesielt blant London-baserte forfattere som Nashe og Lodge – og antakelig for deres forfatterkollega Shakespeare. Det er altså mulig at han brukte dette samtidige skuespillet, muligens i stor grad, og tok det andre han trengte fra tilgjengelige versjoner av den gamle legenden. Han jobbet på denne måten med andre skuespill (især Kong Henrik VI – Del I, hvor han brukte Holinshed såvel som gammelt, bevart skuespill).

Saxo Grammaticus skrev om Amled i krøniken Gesta Danorum omtrent 400 år tidligere. Det antas at den opprinnelige fortellingen inneholdt den tapte Skjoldungesaga og kan ha vært en tradisjonell, skandinavisk fortelling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nashe sitert i Jenkins, s.83
  2. ^ Jenkins, s.83
  3. ^ Jenkins, s.83-4
  4. ^ Bloom, sidene xiii, 383
  5. ^ Alfred F. Carincross, The Problem of Hamlet: A Solution, London, Mcmillan, 1936
  6. ^ Charlton Ogburn Jr., The Mystery of William Shakespeare, Cardinal, 1988, s.631
  7. ^ «Alle som studerer Hamlet står i gjeld til Harold Jenkins for resultatene av hans tålmodige og krevende forskning». — Edwards, s. ix
  8. ^ Jenkins, s. 84, fotnote 4
  9. ^ Siden Bloom baserer sin mening på Alexander's Introduction to Shakespeare fra 1964, er det ingen grunn til å anta at stipendiatet etter 1982 (året Jenkins' bok ble utgitt) har forandret på grunnlaget for påstanden.