Robert Greene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Robert Greene
Robert Greene
Et allegorisk bilde av Greene som skriver i sin likskrud, fra John Dickensons Greene in Conceipt (1598)
Født 11. juli 1558
Norwich
Død 3. september 1592 (34 år)
London
Yrke Forfatter
Nasjonalitet England England
Språk Engelsk
Periode Engelsk renessanseteater
Sjanger Drama, poesi, pamfletter, romanser

Robert Greene (født 11. juli 1558, død 3. september 1592) var en engelsk forfatter av drama og poesi. Han huskes for en posthum pamflett som ble tilskrevet ham, Greene's Groats-Worth of Wit, som antas å inneholde et bestemt polemisk angrep på William Shakespeare.

Greene ble født i Norwich og var student ved Universitet i Cambridge hvor han mottok de akademiske gradene BA i 1580 og MA i 1583 før han flyttet til London. Der ble han antagelig den første profesjonelle forfatteren i England. Han publiserte i mange sjangre, blant annet selvbiografi, drama, og romanser samtidig som han dro fordel av et skandaløst omdømme.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tittelsiden til Greenes Friar Bacon and Friar Bungay (1594)

Greene ble født i Norwich i 1558; imidlertid er biografene ikke samstemte om Greene var sønn av en beskjeden salmaker eller en mer framgangsrik vertshusholder med landeiende slektninger. Han tok sin BA i 1580 og MA i 1583 ved St John's College ved Universitet i Cambridge, og fikk en MA ved Universitet i Oxford i 1588.[1] Greene hevdet å ha giftet seg med en velstående kvinne ved navn Doll, og deretter å ha forlatt henne etter å ha benyttet en betydelig sum av hennes penger.[2]

I London greide Greene å skaffe seg et levebrød ved sin skrivning. Han levde som en notorisk intellektuell og slyngel, kultiverte sitt omdømme i pamfletter som beskrev hans opplevelser midt blant skumle figurer i det elisabethanske England, og via en minneverdig framtoning med moteriktige klær og spisse røde skjegg.

Han døde den 3. september 1592 fra hva som Thomas Nashe kalte en «bankett med rhinsk vin og salt sild», kanskje skrevet på sitt dødsleie det berømte Groatsworth of Wit Bought og hadde sendt et brev til sin hustru hvor han tryglet henne om å tilgi ham og betale hans gjeld.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Tittelsiden til pamfletten Groats-worth of Wit

Ved 1583 hadde Greene begynt sin litterære karriere med utgivelsen av en lang romanse kalt Mamillia, autorisert i 1580. Han fortsatte å produsere romanser skrevet i en meget forsiret stil, nådde sitt høyeste nivå i Pandosto (1588) og Menaphon (1589). Korte dikt og sanger innlagt i en del av romansene ga ham også ry som en lyrisk poet. Med en hyppig produksjon av slike verker ble Greene en av de første forfattere i England som levde av sin penn. En sang fra Menaphon, «Weep not my wanton smile upon my knee», fikk betydelig suksess og er i dag antagelig hans best kjente verk.

Greene skrev produktivt, men sleit med å skaffe seg nok penger til å leve i en tidsalder hvor profesjonelle forfattere var bortimot ukjent. I hans beryktede «Coney-Catching»-pamfletter framstilte Greene seg selv som en velkjent offentlig figur ved å fortelle fargerike historier blant banditter og kjeltringer som lurte velstående borgere fra deres velfortjente penger. Disse fortellingene ble alltid fortalt fra perspektivet til en angrende kjeltring, og hvor han la inn mange detaljer og fakta fra sitt eget liv tynt forkledd som fiksjon. Han framstilte sitt tidligere tøylesløse liv, sitt ekteskap og å svikte sin hustru og barn for søsteren til en beryktet figur i Londons underverden, hans forretninger med skuespillere og hans suksess med å skrive skuespill for dem.

Greene skrev i en rekke sjangre. I tillegg til romanser i prosa, komponerte han tallrike moraldialoger, og selv en del vitenskaplige skrifter om steins egenskaper og andre emner. Hans skuespill var The Scottish History of James IV, Alphonsus, og hans mest populære suksess, Friar Bacon and Friar Bungay (ca. 1589), foruten også Orlando Furioso, basert på Ludovico Ariostos episke dikt. Han kan også ha hatt en hånd i tallrike andre skuespill, og kan også ha skrevet en andre del til Friar Bacon (som kan ha bli bevart som John of Bordeaux, en antatt anonym oppfølger som aldri ble trykt, og kun bevart i et enkeltstående manuskript.

I tillegg til hans anerkjente skuespill, har det blitt foreslått at Greene var forfatteren til en rekke andre dramaer, blant annet The Troublesome Reign of King John, George a Greene, Fair Em, A Knack to Know a Knave, Locrine, Selimus, og Edward III, foruten andre – til og med Shakespeares Titus Andronicus.[3]

Greene og Shakespeare[rediger | rediger kilde]

Greene er mest kjent for Shakespeareforskere for hans pamflett hvis fulle tittel er Greene's Groats-worth of Wit bought with a Million of Repentance og som de fleste forskere er enig om inneholder den tidligste kjente omtale av Shakespeare som et medlem av det elisabethanske drama- og skuespillersamfunnet i London. I pamfletten blir Shakespeare nedsettende kritisert av Greene for å være en skuespiller som har det overmot at hans skriver skuespill og som begår plagiat. Avsnittet siterer en linje som er angivelig fra Shakespeares stykke Henrik VI, del 3, men forskerne er ikke enig om hva som egentlig menes med denne kryptiske allusjonen:

Engelsk original: Norsk oversettelse:
«...there is an upstart Crow, beautified with our feathers, that with his Tiger's heart wrapped in a Player's hide, supposes he is as well able to bombast out a blank verse as the best of you: and being an absolute Johannes factotum, is in his own conceit the only Shake-scene in a country» «...det er en oppkomlingskråke, forskjønnet med våre fjær, som med sitt «tigerhjerte skjult i en skuespillers hud», antar han er dyktig nok til å svulme ut et blankevers som det beste du kan: og være en absolutt Johannes factotum, i hans egen forfengelighet den eneste Shake-scene i et land.»[4]

Greene øyensynlig klager over at en skuespiller kan tro at han kan skrive like godt som en universitetsutdannet forfatter, således strekke seg over sin sosiale rang, og hentyder til skuespilleren med et sitat fra Shakespearestykke og benytter begrepet «Shake-scene», et særegent uttrykk som aldri har vært benyttet før eller senere, for å referere til skuespilleren. Selv om noen forskerne argumenterer at den tidlige dato av Greenes bemerkning går forut en referanse til Shakespeare (som i 1592 ikke hadde utgitt noe verk med sitt navn), mener de fleste at Greenes kommentar dog referer til Shakespeare som i denne perioden ville ha vært fersk som skuespiller og som skrev og bidro med stykker som Henrik VI, del 1, og Kong Johans liv og død. Disse ble mest sannsynlig skrevet og produsert (skjønt ikke utgitt) før Greenes død. Andre har argumentert at det kan være en referanse til en helt annen skuespiller, Edward Alleyn, som Greene hadde angrepet i en tidligere pamflett og ved å benytte seg mye av den samme retorikken.

En del forskere tror at alt eller deler av Groats-Worth kan ha vært skrevet kort tid etter Greenes død av en av hans kollegaer (pamflettens trykker, Henry Chettle, er en velegnet kandidat) i håp om å skaffe seg inntjening på en uhyggelig fortelling fra et kjent navn på sitt dødsleie. Hanspeter Born har argumentert at Greene skrev hele Groats-Worth og at hans angrep på dødsleiet på en «upstart Crow» (oppkomlingskråke) var provosert av Shakespeares sammenstøt med Greenes stykke A Knack to Know a Knave.[5]

Greenes fargerike og uansvarlige figur har ført til at en del, inkludert Stephen Greenblatt, til å spekulere om Greene kan ha fungert som inspirasjon og modell for Shakespeares figur John Falstaff i de to Henrik IV-stykkene.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Skuespill[rediger | rediger kilde]

  • Friar Bacon and Friar Bungay (ca 1590)
  • The History of Orlando Furioso (ca 1590)
  • A Looking Glass for London and England (sammen med Thomas Lodge) (ca 1590)
  • The Scottish History of James the Fourth (ca 1590)
  • The Comical History of Alphonsus, King of Aragon (ca 1590)
  • Selimus, Emperor of the Turks (1594)

Andre verker[rediger | rediger kilde]

  • Mamillia(pt. 1) (ca 1580)
  • Mamillia: The Triumph of Pallas(pt. 2)(1583)
  • The Myrrour of Modestie (1584)
  • The History of Arbasto, King of Denmarke (1584)
  • Gwydonius (1584)
  • Morando, the Tritameron of Love (1584)
  • Planetomachia (1585)
  • Morando, the Tritameron of Love (pt. 2)(1586)
  • Euphues: His Censure to Philautus (1587)
  • Greene's Farewell to Folly (circa 1587)
  • Penelope’s Web (1587)
  • Alcida (1588)
  • Greenes Orpharion (1588)
  • Pandosto (1588)
  • Perimedes (1588)
  • Ciceronis Amor (1589)
  • Menaphon (1589)
  • The Spanish Masquerado (1589)
  • Greene's Mourning Garment (1590)
  • Greene's Never Too Late (pts. 1&2)(1590)
  • Greene's Vision (1590)
  • The Royal Exchange* (1590)
  • A Notable Discovery of Coosnage (1591)
  • The Second Part of Conycatching (1591)
  • The Black Books Messenger (1592)
  • A Disputation Between a Hee Conny-Catcher and a Shee Conny-Catcher (1592)
  • A Groatsworth of Wit Bought with a Million of Repentance (1592)
  • Philomela (1592)
  • A Quip for an Upstart Courtier (1592)
  • The Third and Last Part of Conycatching (1592)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Venn, J.; Venn, J. A., red. (1922–1958): «Greene, Robert» i: Alumni Cantabrigienses (10 bind) (utg. online). Cambridge University Press.
  2. ^ Newcomb, L. H. (2004): «Greene, Robert (bap. 1558, d. 1592)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press
  3. ^ Logan & Smith (1973): The Predecessors of Shakespeare, s. 81-85.
  4. ^ Chambers 1930, Vol. 1: 287, 292
  5. ^ Born, Hanspeter (2012): «Why Greene was Angry at Shakespeare» i: Medieval and Renaissance Drama 25, s. 133-173.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Baskervill, Charles Read, red. (1934): Elizabethan and Stuart Plays. New York: Henry Holt and Company.
  • Crupi, Charles (1986): Robert Greene. ISBN 0-8057-6905-6
  • Dickenson, Thomas H. (1907): «Introduction» fra The Complete Plays of Robert Greene, New Mermaid Edition
  • Greenblatt, Stephen (2005): Will in the World
  • Melnikoff, Kirk, red. (2011): Robert Greene, Ashgate
  • Melnikoff, Kirk & Gieskes, Edward red. (2008): Writing Robert Greene: Essays on England's First Notorious Professional Writer, Ashgate
  • Logan, Terence P., & Denzell S. Smith, red. (1973): The Predecessors of Shakespeare: A Survey and Bibliography of Recent Studies in English Renaissance Drama. Lincoln, NE, University of Nebraska Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]