Ultrasonisk flow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ultrasonisk flow er en metode for å måle hastigheten til en væske eller en gass gjennom et rør eller slange, ved hjelp av akustiske sensorer. Metoden har fordeler av at vedlikeholdet blir billig, fordi det ikke finnes bevegelige deler.

Målingen kan skje etter to prinsipper:

Gangtidsprinsippet

Gangtidsprinsippet baserer seg på det faktum at en lydpuls forplanter seg raskere medstrøms enn motstrøms. Forskjellen mellom tiden pulsen trenger med og mot prosesstrømmen benyttes til å bestemme strømningshastigheten. Derav navnet gangtidsprinsippet.

Lydhastigheten i gassen kan også benyttes til å beregne densiteten.

Dopplerprinsippet

Dopplermåleren baserer seg på frekvensendringen som oppstår når en lydpuls blir reflektert fra en partikkel som er i bevegelse fra eller mot lydkilden. Dette måleprinsippet er best på væsker med forurensning i form av partikler, oppløst gass etc. Ettersom lydrefleksjonen kan komme fra partikler som befinner seg vilkårlig over rørtverrsnittet kan nøyaktigheten være meget avhengig av strømningsprofiler og væskens beskaffenhet.